En pest og en plage

Alarmen går, lytt på radio, søk dekning, skaff ansiktsmaske, fyll kjeller og frysebokser med mat!

Slike meldinger forbinder vi med krig og store naturkatastrofer, og der er vi heldigvis ikke i dag. Men den store oppmerksomheten omkring korona-viruset og tiltakene som er satt i verk i flere land, er så omfattende at vi snakker om en unntakstilstand som skremmer mange.

Mediene er på alerten og støvsuger Europa på jakt etter smitteutbrudd som dukker opp. Tallet på sjuke og døde oppdateres daglig. I skrivende stund holder Folkehelseinstituttet pressekonferanse om det første smittetilfellet her i landet. En kvinne fra Tromsø har testa positivt etter reise til Kina, hun er isolert og smittefaren er liten.

Mange trekker på skuldra og kaller dette hysteri, andre ser alvoret i det og mener det er bedre å være føre vâr enn etter snar.

Fra historietimene på skolen sitter kunnskapen om Svartedauden spikra. Denne uhyggelige pandemien som kom til landet med skip, spredte seg til hver avkrok og tok livet av to tredjedeler av folket. Historia om pesten lever i sagn og fortellinger, og i billedkunsten til blant andre Theodor Kittelsen. Hans bilde av Pesten som en dauing på tur opp loftstrappa, har nok skremt vatnet av mang en skoleelev.

Svartedauden ebba ut for mange hundre år sia, men sjukdom har fortsatt å skape uhygge, lidelse og sorg. Fra vår nære fortid kjenner vi spanskesjuka, polyomyelitt og tuberkulose som lumske fiender, som ramma og tok livet av folk som var nær og kjær. Polio og tæring var folkelige navn på to av sjukdommene. I dag frykter vi kreft og de ekle sjukdommene som kommer med alderen.

Heldigvis utvikles det medisiner og behandlingsmåter som gir oss et bedre liv, og flere år å leve. Men likevel går mannen med ljåen sin vante skårgang, og mennesket lir samme skjebne som blomster og gras. Mannen med ljåen er et bilde som hører det gamle jordbruket til, og derfor ikke brukes så ofte. Men det kan nyttes om pandemien som vi nå snakker om, og som i verste fall kan få fatale følger. Det er derfor alarmen går.

I 1950 var folketallet på jorda anslått til 2,5 milliarder, i dag er tallet steget til snart 8 milliarder. Klimaet forandrer seg og livsvilkårene blir vanskeligere mange steder. Store folkeskarer gir seg på vandring for å finne et bedre liv. Konflikter og krig blir resultatet.

Det heter at Svartedauden kom fra Asia, og at den spredte seg til Vest-Europa. Den var et resultat av datidens globalisering, og pandemien fulgte handelsveiene. Slik står det i lærebøkene.

Sammenligningen mellom Svartedauden og dagens koronavirus er forhåpentligvis skyggeboksing, men slik verden utvikler seg med dramatisk folkevekst, klima i rask endring og turisme som største vekstnæring, kan det være på sin plass å gjøre seg tanker om veien vi går.

La oss tru at koronaviruset fort kommer under kontroll, og at signalet for faren over, kan kringkastes. Likevel er verden blitt slik at nye pandemier vil oppstå, og true våre gode liv. Er det globaliseringens pris vi betaler?