En snikende trussel

De sakene som ble delt flest ganger i sosiale medier i Norge i mai var ren løgn. Nettstedet Dagmagasinet.com hadde desidert flest delinger denne måneden, mens bloggen til «løgnfabrikanten» Rene Klevestad hadde nest flest. Det kunne de uavhengige faktasjekkerne i Faktisk.no fortelle denne uka, og basert på tall fra den norske nettjenesten Storyboard kunne de også slå fast at de 18 sakene som førte Dagmagasinet til topps i snitt ble delt 4255 ganger via sosiale medier i mai. Til sammenligning var dette nesten ti ganger flere delinger per sak enn det VG oppnådde i mai, og det spesielle er at delingsvinnerne utelukkende kan karakteriseres som oppspinn.

De mest delte sakene handlet nemlig om iskrem med 37,5 prosent alkohol som skal selges både fra Vinmonopolet og i kiosker i sommer, om at man kan få bot for å gå med utenlandsk flagg i 17. mai-tog, om observasjon av hai i Stavanger og andre viderverdigheter uten ankerfeste i virkeligheten. I seg selv er det kanskje ikke så veldig alvorlig at flere titall tusen nordmenn har kunnet lese om dette, men satt inn i en kontekst er det all grunn til å bli bekymret over den enorme utbredelsen slike tullenyheter kan få. For det underliggende faktum er at stadig flere bruker sosiale medier som sin primærnyhetskilde. At oppsiktsvekkende tullenyheter i mange tilfeller når ut til flere nyhetskonsumenter enn det seriøse nyheter gjør. Og at det i dette ligger en mulighet til manipulering som både kan påvirke demokratiske prosesser og misbrukes i politisk øyemed. Det har vi allerede sett demokratiundergravende eksempler på i forkant av presidentvalget i USA og i forbindelse med Brexit-avstemninga i Storbritannia, og det er ingen grunn til å tro at framtidige demokratiprosesser her til lands vil være forskånet for den snikende «fake news»-trusselen.

For det nye med dagens medievirkelighet er at skillet mellom sannhet og løgn i mange tilfeller er visket ut. De fleste av oss vil ikke få forandret vårt virkelighetsbilde av å lese om en rus-is som i virkeligheten ikke finnes, men i andre tilfeller vil vi kunne påvirkes. Selvsagt, og allerede blir mange av oss påvirket av «fake news» og tvilsomme nyheter uten at vi en gang at vi blir det. For selv om de færreste av oss tror på de mest åpenbare løgnnyhetene vi blir servert i vår Facebook-feed, er det noen som gjør det. Og selv om de fleste av oss greier å skille mellom nyheter fra en troverdig, redaktørstyrt hyhetsformilder og en propagandakilde med politisk agenda, er det ikke alle som greier det. Og et kompliserende faktum knyttet til det sistnevnte er at mange alternative nyhetsformidlere presenterer nyheter som ligger så nært opp til virkeligheten at det er vanskelig å skille det faktasjekkede sanne fra det propagandabaserte usanne. Og det blir ikke bedre når disse nesten-nyhetene settes i en sammenheng som samlet sett leder til en politisk konklusjon.

Det sistnevnte så vi et urovekkende eksempel på forut for presidentvalget i USA. For på den ene sida ble alt fra tvilsomme nesten-nyheter til ren løgn målrettet spredd ut til velgere via Breitbart News og andre nettsteder med en klar politisk agenda, og på den andre sida ble dette akkompagnert av en presidentkandidat (nå president) som systematisk omtalte etablerte, redaktørstyrte medier som «fake news-media». Samlet sett bidro dette til å viske ut det tradisjonelle skillet mellom løgn og sannhet, og konsekvensen er at USA i dag er et samfunn der to parallelle medievirkeligheter lever side om side. Der det som er løgn for noen, er sannhet for andre. Og vice versa.

Vi er ikke der i Norge ennå, men vi kan fort komme dit om vi ikke vokter oss for den sikende trusselen vi utsettes for daglig. Det beste vernet mot denne trusselen er å ha et kildekritisk forhold til det vi leser og ser, for det er slett ikke slik at alt som skrives, vises og deles er sant og springer ut fra en edel tanke om å belyse en sak objektivt. Langt derifra, og i så måte er også funnene i Medietilsynets «Barn og medier-undersøkelse» for 2018 til ettertanke. For her kommer det fram at sosiale medier nå er barn og unges desidert viktigste nyhetskilde. Og i et landskap av løgnfabrikker og propagandaaktører kan man jo bare tenke seg hva det kan ha å bety for forminga av virkelighetsbildet i et ungt sinn. Men som voksne kan vi ikke gjøre annet enn vårt beste i møte med en medievirkelighet som er helt annerledes enn den vi selv vokste opp med. Og det beste vi kan gjøre er å være våken, kritisk og bevisst. For sant er sant er sant. Og løgn er løgn. Også i 2018.