En solrik tur til Vassbruntinden

Viggo Hansen leda turglade mennesker i alle aldre 1203 meter over havet fra Kjerresnes-sia søndag den 1. september. Han har i mange år guida mennesker opp til Vassbruntinden fra Kjerresnes i Målselv, og i år var intet unntak. Ved skogsbilveien på andre sida av gården til Viggo starta ferden mot toppen. Det er noe majestetisk over Vassbruntinden, meter for meter kjemper man seg oppover skog, åpent landskap og fjellknauser. Utsikten er upåklagelig store deler av turen, og på toppen venter en luftig premie, nemlig utsikt over sju kirkesogn. Kanskje er det derfor Viggo har gått den samme veien mot toppen 42 ganger før.

Takk til de frivillige

Med en slik natur som vi har i våre kommuner, er det ikke rart at mange av oss gleder seg over å vandre i skog og fjell. Turglede for alle hadde likevel ikke vært like oppnåelig, hadde det ikke vært for alle de som frivillig stiller opp og arrangerer turer, guider, går opp løyper og holder stiene ved like. Viggo er en av dem, og Vassbruna er «hans fjell». Han er likevel ikke aleine om kjærligheten til fjellet. Den første søndagen i september møtte også Stein Trondsen og Arne Roar Lange opp med turstaver og godt humør, som så mange ganger før. De stiller stort sett alltid opp når Viggo inviterer til guidatur.

– Det er nok siste gang vi går opp her nå, sa Trondsen.

Om så er tilfelle, ja så er det flere arvtakere som kan føre tradisjonen med tur i fjellet videre. For barnebarnet til Viggo, Ida Sofie Nikolaisen, og hennes to venninner Ida-Marie Indresand og Helene Lovise Moeng Nilsen var det første tur til Vassbruna. Men kanskje ikke siste.

I våre forfedres fotspor

På stien møter man med stor sannsynlighet også på sau, kanskje rein og annet dyreliv. Løypa, som er på rundt 9 kilometer en vei, regnes som en dagstur. Turfølget med 18 mennesker fra ungdomsskolealder til pensjonistalder rakk akkurat å komme seg tørrskodd hjem før vind og regn slo til. I løpet av dagen ble vi alle ganske så godt kjent. For vi hadde slitt oss opp høydemetrene sammen, og tatt noen gode pust i bakken med bålkaffe og mat underveis. I de samme stier som flere av våre forfedre har gått mange ganger før oss. Det vil jeg kalle en opplevelse for livet.