En trist avislørdag

Den første helga uten Posten som distributør av lørdagsavisene ble slik mange av oss papiravismakere fryktet (og til en viss grad ventet) at den skulle bli. Den ble avisfri. For altfor mange. For deg som ikke fikk Nye Troms på lørdag, er det helt sikkert mager trøst, men du skal i alle fall vite at du ikke var alene om å gå forgjeves til postkassa lørdag. For den nye distributøren har hatt problemer over hele landet, og fra krik og krok meldes det om leveringsproblemer og sinte abonnenter. I vårt område ble leveringsproblemene mer omfattende enn det vi hadde forutsetninger for å forutse, og som fortvilt abonnent skal du i alle fall vite at vi gjør det vi kan for at flere skal få avisa si levert neste lørdag.

Men allerede nå vet vi at alt ikke blir som før. For det er ikke gjort i ei handvending for et lite selskap fra Vestlandet å overta en tjeneste som Posten har utviklet gradvis og møysommelig gjennom de 369 årene som er gått siden Postverket ble opprettet i 1647. Det skjønner vi, og det burde også regjeringa og Samferdselsdepartementet ha skjønt. Før de besluttet å vrake Posten som leverandør av posttjenester. For selv om vi forstår at det var fristende for budsjettansvarlige politikere å gå for et tilbud som var over 90 millioner rimeligere enn Postens, er det hardt å svelge at pris så til de grader har trumfet alle andre kriterier i dette tilfellet. For et minimumskrav for å kunne vinne fram i en anbudskonkurranse bør være at man er i stand til å levere den tjenesten man har fått tilslag på å levere. Det har Kvikkas AS allerede vist at de ikke var i stand til første helga i november, og så får vi bare krysse fingrene og håpe at de blir i stand til det på de lørdagene som kommer.

Både i helga og i går (mandag) opplevde vi i Nye Troms en «storm» av henvendelser fra fortvilte abonnenter som ville vite hvor avisa deres var blitt av og om de ville få levert den senere. Vi har full forståelse for den frustrasjonen som lå bak hver og én av disse henvendelsene, men som leser skal du også vite at situasjonen oppleves fortvilt for oss som lever av å levere lokale nyheter på papir til flere tusen lesere med tilknytning til Bardu, Målselv og Balsfjord tre dager i uka. I ei tid da de tradisjonelle medienes inntektsgrunnlag er truet fra flere hold, oppleves helgas leveringsproblemer som et kilo salt i et allerede åpent sår. For vi som lager Nye Troms, vil at det skal bety noe for folk å få den avisa vi lager. Og da oppleves det rett og slett som forferdelig å konstatere at flere hundre abonnenter ble uten avis i helga. For ei uteblitt avis er ei for mye. Og tusen uteblitte aviser kan vi ikke leve med over tid. Selvsagt.

Derfor er det også slik at vi som lager Nye Troms må vurdere hva vi skal gjøre videre dersom lørdagsdistribusjonsproblemene vedvarer. Flere lokalaviser rundt om i landet har allerede kuttet lørdagsutgaven sin som følge av distribusjonsutfordringene, men vi håper i det lengste å kunne beholde utgaven vår på den dagen vi vet at så mange av abonnentene våre setter aller mest pris på å få avis. For lørdag er avisdag nr. 1 for mange av oss, og da velger vi enn så lenge å stole på, håpe og tro at det skal være mulig å få ut avisa i tråd med de lovnadene vi ble gitt da Samferdselsdepartementet valgte å ofre leveringssikkerhet og 369 års opparbeidet kompetanse på privatiseringsiverens alter.

For det er det sistnevnte vi nå opplever at regjeringa og departementet har gjort, og derfor er det også regjeringa og departementet som må bære det overordnede ansvaret for at så mange ikke fikk avisa si lørdag. Privatisering, omstilling og digitalisering er vel og bra, men det har også sin pris. Og den prisen startet mange papiraviselskere nedbetalinga på sist lørdag. Det er ille nok i seg selv, og det blir ikke bedre av at ytterligere distribusjonsutfordringer kan komme. For Stortinget skal snart ta stilling til et forslag fra Posten om kutt i postombæringa også på ukedager. Går dette gjennom, kan det fort bli et banesår for papiravisa slik vi kjenner den. Og at det vil være et tap for mange, tar vi de siste dagers telefonstorm til Nye Troms som en klar indikasjon på. For aviser er viktig. For veldig mange tusen nordmenn. Og for demokratiet vårt. Så definitivt, og derfor bør det være en politisk oppgave å betrakte aviser som noe mer og noe annet enn en utgiftspost på statsbudsjettet.