En ufattelig tragedie

Det er heldigvis ikke hvert år det avdekkes tragedier i norske fjøs som den som mandag i denne uka kom for en dag i Målselv. Da politi, veterinær og representanter fra Mattilsynet kom til gården mandag formiddag, var det et grufullt syn som møtte dem. Over 80 døde sau lå inne i fjøset, og ytterligere 11 dyr måtte avlives på grunn av deres tilstand. Totalt måtte 95 døde dyr fraktes ut av sauefjøset etter denne dagen.

I ettertid er det mange som spør hvordan slike tragedier kan skje. Hvordan kan nesten 100 dyr pines til døde, uten at noen fatter mistanke om at noe fryktelig galt er i ferd med å skje? I dette tilfellet hadde bonden til og med sluppet ut enda flere dyr ut på beitemarka i vår og sommer. Hvorfor ble det da dyr igjen i fjøset? Svaret på det er vel det samme som når det er snakk om barnevernssaker? Det er sannsynligvis vår menneskelige psyke som her gjør seg gjeldende.

At det ikke blir oppdaget, er en annen sak. Det skal noe til å ta seg på innsiden av en annens persons driftsbygning for å sjekke hvordan dyrene til naboen har det. På samme måte som det skal en dyktig dose mot til for å spørre naboens barn om hvordan de egentlig har det hjemme. Derfor er det ikke så lett å klandre noen når det går galt for dem. Da bør vi heller være medmennesker, og ta vare på hverandre og dem som trenger det mest.

På sosiale medier har det vært mange kommentarer omkring dyretragedien i Målselv. Svært mange kommentarer. Og langt fra alle har vært like greie å se. På ei «fjesbok» der redaktøransvaret er heller fraværende får enkelte fritt utfolde seg, uten noen «vær varsom-plakat» å ta hensyn til. Hva som bør gjøres med bonden i dette tilfellet, er ikke noe som er opp til «Hermansen» å avgjøre. Det får rettstaten Norge ta ansvar for, på det vis som kreves i en sak som denne.

De siste sju-åtte årene har det heldigvis ikke vært årvisst med så alvorlige dyrevernsaker som den som ble avdekket i Målselv. Men de har vært der. I 2013 sultet 500 griser i hjel i Vestfold. To år senere ble 80 kyr funnet døde på en gård i Nord-Trøndelag, mens 2017 hadde to store saker der mange dyreliv gikk tapt. Over 50 sauer døde i Buskerud, mens mer enn 100 gris ble funnet døde i ei svinebesetning i Rogaland. I fjor ble en gård i Hallingdal rammet med et større antall dyr som ble funnet døde.

Tragedien i Målselv føyer seg derfor dessverre inn i en trist rekke av store saker. Det bør vekke dem som eventuelt «sover» i timen. Det er betimelig å spørre om antall kontroller på hvert enkelt bruk er like bra som det bør være, når slike episoder avdekkes. Kanskje må vi tilbake til tiden da hver enkelt kommune hadde et lokalt dyrevern som årlig troppet opp på gårdene og sjekket at ting ikke «sklidde ut», for dyrenes ve og vel? Kan det, og en kaffekopp om dagligdagse ting, redusere antallet tragedier som den vi fikk vite om denne uka, så bør det i det minste vurderes. Det er sikkert lettere for en bonde å få en lokal kjenning eller yrkeskollega innenfor fjøsdørene, enn om det kommer en bil med «Mattilsynet» og mer fremmede gjester for å kontrollere ens egen drift. Og bondeyrket kan være et veldig ensomt yrke, særlig når yrkesbrødrene stadig blir færre og avstanden til dem ditto lengre.

Organiseringa med regionale Mattilsyn har medført større avstand fra varsler til myndighet. Det kan være uheldig, for har vi endt opp med et tilsyn som menigmann ikke finner det bryet verdt å sende ei bekymringsmelding til, er vi i hvert fall ille ute. Da kan det fort bli flere saker som den vi dessverre fikk vite om denne uka. Slik vil vi ikke ha det.