En varslet ompuss

Mandag ettermiddag lot Fremskrittspartiets stortingsgruppe øksa falle over regjeringas forslag til ny langtidsplan for Forsvaret. Ifølge Frp er forslaget for svakt til å være utgangspunkt for forhandlinger. Tidligere hadde Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV foreslått å sende forsvarsplanen i retur til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Dermed er det flertall i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget for å gjøre nettopp det.

Det forsvarsministeren nå har fått av opposisjonen er det som på militærspråket kalles ompuss. Alle som har håndtert et våpen i Forsvaret vet hva det innebærer. Den jobben som er gjort er for dårlig, og må gjøres på nytt. Med et betydelig bedre resultat enn første forsøk dersom ompussen skal godkjennes. Det er særdeles uvanlig at en forsvarsminister får en langtidsplan i retur fra Stortinget på denne måten. Det har i hvert fall ikke skjedd de siste 20 årene. Derfor har opposisjonen nå påført både Frank Bakke-Jensen og statsminister Erna Solberg et stort prestisjenederlag.

Selv om det er et drastisk tiltak av Stortingets flertall å sende en forsvarsplan i retur på denne måten, er vi ikke overrasket over at det ble utfallet. Returen skyldes ikke utelukkende at Erna Solberg leder ei mindretallsregjering. Forslaget til langtidsplan som ble lagt fram 17. april var både tamt og lite konkret. Selv om det var noen lyspunkter som fortsatt styrking av Finnmark landforsvar og etablering av en fjerde manøverbataljon i Brigade Nord.

Hele forslaget til langtidsplan bar etter vårt syn preg av manglende vilje til å bruke betydelig mer penger på Forsvaret. Store investeringer blir skjøvet ut i tid. For å sukre pillen har regjeringa gått til det skritt å lage en langtidsplan som strekker seg over åtte år i stedet for de normale fire årene. Resultatet ble en plan med få forpliktende tiltak i perioden 2021 til 2024. Det gjorde regjeringa vel vitende om at de økte investeringene i Forsvaret godt kan bli ei rødgrønn regjerings utfordring etter 2024. Men å skyve investeringer foran seg er ikke god forsvarspolitikk. Og det er i hvert fall ikke god sikkerhetspolitikk.

Det er både fordeler og ulemper for Indre Troms at Frank Bakke-Jensen må gå en strafferunde med langtidsplanen. Fordelen er at investeringer og etableringer som berører Hæren og Luftforsvaret i Bardu og Målselv kan komme raskere enn det regjeringa først la opp til. Som for eksempel etableringa av en fjerde manøverbataljon i Brigade Nord og bygging av nødvendig eiendom, bygg og anlegg. Anskaffelse av transporthelikoptre til Hæren er noe regjeringa ikke har villet ta i selv med ildtang. Samtidig er det en kampsak for både Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og sannsynligvis også Fremskrittspartiet. Vi tror derfor at dedikert helikopterstøtte til Hæren blir en del av langtidsplanen når skuddrøyken har lagt seg etter Stortingets behandling av langtidsplanen. I hvert fall hvis det skal bli et bredt forsvarspolitisk forlik.

Samtidig er det ikke udelt positivt at langtidsplanen nå etter alt å dømme blir utsatt. Det beste for Forsvaret hadde vært å få på plass en ny forsvarsplan som planlagt i juni. Vi deler Bardu-ordfører Toralf Heimdals frykt for at utsettelsen kan føre til at langtidsplanen kommer i skyggen av høstens behandling av statsbudsjettet for 2021. Det var nettopp det som skjedde med landmaktutredninga for to og et halvt år siden. For når det skal inngås forlik om statsbudsjettet, kan alt skje. Utfallet av politiske hestehandler blir ikke alltid som forventet når andre saker blir vevd inn i budsjettbehandlinga. Derfor håper vi at regjeringspartiene og opposisjonen så snart som mulig går i dialog om langtidsplanen for Forsvaret. Alle kort og krav må på bordet, slik at partiene vet hvor de har hverandre. Det er tross alt landets sikkerhet som er i potten.