Er det slikt vi må forvente, i fremtidens Norge?

Vi var i mange år skånet for terror og grusomme handlinger i «lille Norge». Det var noe som skjedde bare «alle» andre steder i verden, og ikke hos oss. Det kan nå synes som om tiden vår som et slags uskyldighetens land er i ferd med å smuldre opp og forsvinne.

Terrorens sanne ansikt kom for alvor til oss i 2011. Da terroristen, som jeg ikke finner verd å nevne ved navn, knuste alle våre illusjoner om at slikt ikke kunne skje i våre farvann.

Siden har vi blitt rammet av terror og fryktelige hendelser med altfor tett mellomrom. De aller fleste utført av etniske nordmenn, syke mennesker med en ideologi av galskap eller fullstendig hjernevasket til det ugjenkjennelige.

Regnbuen mistet alle sine farger og gikk i svart natt til lørdag. Kjærligheten ble angrepet på det sterkeste. Det var to av de mest brukte utsagnene i timene etter angrepet midt i Oslo sentrum natt til lørdag.

Fortsatt vet vi ikke om angrepet på utestedene var motivert av motstand mot skeiv kjærlighet, om det var terror med tilfeldige ofre – eller en mentalt syk person som bare gikk til angrep på tilfeldige mennesker på hans vei.

Drapsmannen har så langt nektet å la seg avhøre av norsk politi, uten at hans forklaring kringkastes direkte. Bare det vitner om en person uten nærhet til virkelighetens verden.

Om vi noen gang kommer til å få vite om motivet for grusomhetene han utførte, vet vi ikke. Angrepet var uansett en avskyelig handling som viste at vi i Norge ikke lengre kan føle oss på noen «grønn grein» med tanke på verken ytringsfrihet eller det å vise kjærlighet til den man elsker. Uten frykt for represalier.

Vår folkekjære Kong Harald sa for noe år siden på en hagefest at «nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre». At mennesker risikerer å bli drept på grunn av sin kjærlighet til andre, er en fryktelig tanke. Dessverre skjer det mange steder i verden, og nå kanskje også på norsk jord.

Det er en tanke som ikke er god å venne seg til, og som kanskje forklarer hvorfor mange har ventet så lenge med å offentliggjøre sin kjærlighet til noen av samme kjønn som ens eget.

Kongen sa etter skytinga i hovedstaden vi må stå sammen om å forsvare verdiene våre; frihet, mangfold og respekt for hverandre. At vi må fortsette å stå opp for at alle mennesker skal føle seg trygge.

Vedkommende som sto bak fredagsnattas skyting, var opprinnelig en kurder fra Iran. Det er en fare for at mange kan fordømme alle muslimer og islam etter dette. Det må vi ikke gjøre. Akkurat som vi ikke kan fordømme alle nordmenn når en nordmann utfører en gal manns verk mot andre medmennesker.

Muslimer i alle typer nettverk har fordømt Oslo-skytinga på det sterkeste. Frykten deres er at hatet mot muslimer vil øke som følge av dette så fullstendig meningsløse angrepet på uskyldige mennesker. Mennesker som bare var ute i hovedstadens sommernatt for å feire friheten og kjærligheten.

Etter 2011-terroren møtte Norge hat med kjærlighet og samhold. Det er en medisin vi ikke blir immune mot, og som gjerne må brukes igjen og igjen. Helt til hatet er helt borte.