Er på stadig batterijakt

Klassen var så engasjert i batterijakta torsdag formiddag at de knapt enset at de fikk avisbesøk. Elevene var i full sving med å tape over plusspolen på batteriene de hadde samlet inn fra familie, venner og naboskap. I klasserommet var det kassevis med batterier som de til slutt veide og sendte videre til midlertidig oppbevaring.

Batterijakten er navnet på en konkurranse som gir alle fjerdeklassinger sjansen til å lære mer om gjenvinning, kretsløpstenkning og hvordan elevene kan bli bedre til å ta vare på jordas ressurser. Premien er nettbrett, men ifølge lærer Silje Westhrin er det ikke bare denne attraktive gulrota som har gjort elevene på Setermoen engasjert. De har skjønt miljøaspektet i det hele, og derfor har de også vært ivrige i arbeidet med å samle inn brukte batterier.

Skolen bruker dette opplegget som en del av undervisninga i matte og naturfag, slik at elevene kan lære litt av hvert gjennom denne konkurransen. Noen har til og med skrevet dikt om batterier. Samtidig synes de det er gøy.

– Hva er det beste med denne konkurransen?

Martine: – Det er at det ikke kommer batterier ut i naturen.

Oliver: – Det er at vi beskytter miljøet.

Eline: – Det er at vi kan samle inn batteriene.

Isak: – Batterier kan forårsake brann, kanskje skogbrann, derfor er det viktig at vi samler dem inn.

Men jo da, premien lokker også, det må de innrømme, dessuten synes de det er artig at de ligger godt an til å slå andre klasser i antall kilo innsamlede batterier. Om de vinner, er de derimot litt usikker på.

I Oslo, for eksempel, er det flere folk og flere batterier, men kanskje ikke så lett å samle inn, mener de. Her nordpå er det mørketid og flere lommelykter og dermed flere batterier, tror de.

Men hvordan de som lager batteriene får puttet strømmen inn i batteriene, har de ikke helt skjønt. Derimot kunne de leksa om batterisyre som kan være skummelt å få på seg, og at det er viktig å vaske hendene i basisk såpe etter å ha tatt på batteriene.

Konkurransen avsluttes 21. april, så disse unge miljøagentene har fremdeles god tid på seg til å saumfare nærmiljøet for batterier.

– Kanskje vi klarer ett tonn! sier Oliver.