Ett helikopter i riktig retning

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram kom, så og talte. Men dessverre kom det lite nytt ut av statsrådens besøk på Bardufoss tirsdag. Noe som bidrar til å sementere inntrykket av at det ikke forelå noen plan B da det 10. juni ble kjent at NH90-helikoptrene skrotes. Snart tre måneder etter at NH90-beslutninga ble kjent, står de ansatte i Maritim helikopterving fortsatt i et informasjonsvakuum om hva framtida vil bringe.

Før jeg maler fanden på hangarveggen, er det viktig å huske på at forsvarsministeren hadde med seg noen positive signaler til Målselv. Han slo fast at Bardufoss fortsatt skal være hovedbase for de maritime helikoptrene, at det skal flyttes ett Bell 412-helikopter fra Rygge til Bardufoss og at etableringa av en ny skvadronsledelse for Hærens framtidige transporthelikoptre på Bardufoss framskyndes. I tillegg forsikret Gram at det pågår samtaler med våre allierte, les USA, om å leie maritime helikoptre i en mellomfase. Men i den store sammenhengen er dette bare smuler til Bardufoss-miljøet. Til det var NH90-sjokket i juni for stort. Spesielt sett i lys av at Maritim helikopterving da for alvor var begynt å levere operative flytimer med NH90.

Nyheten om at ett skarve Bell-helikopter skal flyttes fra Rygge til Bardufoss er knapt en nyhet. Det har minimal nytteverdi for Hærens avdelinger i Bardu og Målselv. Det nye helikopteret skal primært drive opplæring og styrkeproduksjon for 339 skvadron. Hvorfor er det så vanskelig å fly helikoptre fra Rygge til Bardufoss når det ikke var noe problem å fly dem fra Bardufoss til Rygge? Det handler om å prioritere, og Bardufoss er åpenbart ikke prioritert på Bell-sida. Selv ikke med ei rødgrønn regjering.

Vegringa mot å flytte Bell-helikoptre nordover er med på å bekrefte det enkelte mener, nemlig at Rygge er Luftforsvarets sorte hull som suger til seg alt som ikke er festet med kjetting og hengelås. Flyttinga av bare ett Bell-helikopter er et gigantisk løftebrudd fra regjeringspartiene, men dessverre kommer det til å drukne i kakofonien av løftebrudd fra regjeringa som en følge av det statsminister Jonas Gahr Støre onsdag kalte «et stramt og rettferdig statsbudsjett». Statsbudsjettet for 2023 skal legges fram i oktober.

Selvfølgelig er det positivt at forsvarsministeren slår fast at Bardufoss skal forbli hovedbase for de maritime helikoptrene. Likevel er det grunn til å stille seg spørsmål om hvor mye som vil være igjen av Bardufoss-miljøet når de nye maritime helikoptrene skal innfases. Bjørn Arild Gram sier at Luftforsvaret jobber hardt for å sikre at personellet ivaretas og kompetansen beholdes. Spørsmålet er hvor kompetansen beholdes? Beholdes den på Bardufoss eller i Luftforsvaret generelt? Hvis det tekniske miljøet i helikoptervingen, som det har tatt over 12 år å bygge opp, blir spredt for alle vinder til Evenes, Rygge og Ørland, vil det bli vanskelig å samle det igjen på et senere tidspunkt.

Det blir mer og mer tydelig at Seahawk peker seg ut som den mest aktuelle erstatteren til NH90. Danskene klarte å innfase Seahawk på bare et par år. Det bør også Norge klare. Hvis amerikanske myndigheter lar Norge snike i produksjonslinja, kan nye maritime helikoptre være på plass mye tidligere enn de fem årene som har vært antydet. Men da må det jobbes beinhardt politisk og militært mot det målet. For Bardufoss sin del håper jeg inderlig at forsvarsminister Gram ikke blir veid og funnet for lett i helikoptersaken.