Eventyret om reven og hønsegården

Dette eventyret er en kommentar til ansettelsen av oljefondsjefen.

Publisert Sist oppdatert

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Det var en gang en bonde som het Stat. Han hadde en kjempesvær hønsefarm. Farmen var så stor at det gikk jetord om den over hele verden. Ettersom årene gikk, formerte hønene seg, og det vart flere og flere, enda bonden solgte masse egg og slakta og solgte 10 prosent av hønene hvert år.

Likevel syntes bonden Stat at fortjenesta var for dårlig og svinnet for stort. Høner vart bare borte, og Stat mente at om han hadde hatt en mere profesjonell hønsepasser, så ville tapet ha vært mindre og fortjenesta større. Dermed lyste han ut ei stilling som hønsepasser på farmen.

Det var stor interesse for stillinga og mange søkte. Men det var spesielt én som skilte seg ut.Han hadde ypperlige papirer og så ut til å være den ideelle søkeren. Men det var et stort minus. Han var en rev.

Men reven argumenterte så godt for seg, og kunne fortelle at han sjøl hadde en veldig lønnsom hønsefarm. Han hadde ordna seg slik at han ikke behøvde å slakte og selge mer enn fem posent av hønene for å tjene mye mer enn Stat. Grunnen til det, var at han hadde hønsefarmen sin i ei «paradis-innhengning» som bare han hadde nøkkelen til.

Nå lurte bonden på om han var sikker på at han makta å ta seg av begge besetningene.Det mente reven skulle gå bra. Han var jo profesjonell hønsepasser med erfaring også med bruk av «hønse-paradis-ordninger».

Bonden var bra fornøyd, men ville likevel tenke over saken ei stund, for slektningene til bonden hadde advart han: Hvordan kunne Stat være sikker på at den nye hønsepasseren ikke blanda besetningene, beholdt sine egne høner og slakta og solgte Stat sine?

Fortsettelsen på eventyret får vi nok høre 27.mai 2020.

Delta i debatten
Send inn din ytring på e-post til redaksjonen@nye-troms.no

Powered by Labrador CMS