Alternativ læring: I denne undervisningen er elevene selv i førersetet
De siste seks ukene har elevene i sjette-klasse på Fagerlidal skole jobbet med avanserte lego-prosjekter. "Undervisningen" har ingen spesifikk instruksjon på utførelse, dette jobber elevene fram helt selv.
Målet med konseptet "First Lego League" er å inspirere barn og unge i alderen 4-16 år til å bli morgendagens ingeniører, forskere og problemløsere. Konkurransen arrangeres av FIRST Scandinavia med støtte fra Equinors talentutviklingsprogram Morgendagens helter, beskriver Morgendagens helter på egne sider.
Sjette trinn ved Fagerlidal skole er med i denne konkurransen for første gang, og har siden september jobbet i ulike roller før de reiser til Finnsnes neste torsdag for å konkurrere med andre skoler. Kontaktlærer for klasse 6a på skolen forteller om spennende timer sammen med elevene.
– Det er tverrfaglig og man får lært utrolig mye. Prosjektet dreier seg om programmering, hvor man lærer seg å programmere en robot (bygget av lego) som skal ut på et bord og løse ulike oppdrag. Det er ingen instruksjon på hvordan roboten skal se ut, med unntak av noen få restriksjoner, sier Henrik Myrbakken.
Prøv og feil
Det er nok ikke mange generasjonene som har "lekt" med lego som undervisning på grunnskolen. Gjennom prosjektet/konseptet "First Lego League" møter elevene en meget utradisjonell metode for læring, hvor alt gjennomføres via deres egne ideer.
– Det er ingen regler for hvordan roboten skal se ut, det er mange oppdrag den skal løse og ingen instruksjon på rekkefølge. Det må man finne ut selv. Det er mye strategi og man må tenke. Det krever mye forståelse og se sammenhengen mellom det du skriver inn i programmet, roboten gjør akkurat det den får beskjed om, sier Myrbakken.
– Det har vært ei hard lekse å lære at når roboten gjør feil, så er det ikke dens feil. Da er det du som programmerer som har gjort en feil, fortsetter han.
På klasserommet til 6a sitter Aurora og Ludvig å programmerer og tester ut en bil de har bygget av lego. De kan bekrefte at oppgavene kan bli utfordrende.
– Vi jobber med å programmere roboten til å gjøre forskjellige oppgaver slik at den på legokonkurransen starter med å trykke på knappen, fordi vi har ikke lov å ha med pc-en. Alt må være på Hub'en, sier Aurora.
– Det er litt vanskelig, men det er vanskelig på en artig måte. Jeg har i hvert fall lært ganske mye nytt av dette, sier Ludvig.
Gode læringselementer
Kontaktlærer Myrbakken forteller at det har vært litt bekymring og uvanlig for lærere som må slippe kontrollen. Prosjektene er ungenes eget og det er de som skal finne ut av alt, mens lærerne blir veiledere. Har ungene ting de lurer på er sjansen stor for at læreren lurer på det samme.
– Det er vanskelig for oss lærere å tørre å slippe kontroll, men vi ser at det er sunt for ungene. De blir litt selvstendige og mange er klar for å ta dette ansvaret. Vi ser en glede og et engasjement, de har lyst, de prøver og feiler. Mens når de lykkes så smiler de fra øre til øre, sier Myrbakken.
Selv om det kan bli veldig utfordrende til tider, så synes elevene det er verdt det. Aurora er i hvert fall innstilt på at de skal klare oppgavene de har for seg.
– Ludvig er veldig god til å programmere mens jeg er god på å støtte. Hvis ting ikke går, så sier jeg at det kommer til å gå til slutt. Vi må bare tenke på hva som gikk galt, sier hun.
Mer moro skriving
Ikke alle elevene jobber med programmering av roboter, men alle har fått prøve seg på alt, forteller Myrbakken. På hans trinn, 6b, sitter Jonas og Magnus med flere medelever og jobber med rapportskriving.
– Vi skriver teknologirapporten hvor vi beskriver roboten. Hva den gjør, hvilke verktøyer den bruker og hvilke motorer den har. Vi jobber med alt innenfor teknologi, forteller Magnus.
Guttene synes ikke nødvendigvis det er så gøy å sitte å skrive så mye, men prosjektet deres gjør det gøy. Selv om det er snakk om avanserte og vanskelige greier synes de dette arbeidet er morsommere enn mye annet i læreplanen.
Gode kollegaer, men også rivaler
Fagerlidal stiller med to lag på Finnsnes neste uke. Fram til da skal det jobbes enda mer før de skal konkurrere mot andre skoler, og hverandre. Myrbakken forteller at det er litt rivalisering, men for det meste støtter man og hjelper man hverandre på tvers av lagene. De er gode venner, enn så lenge.
– Vi håper jo den andre gruppa kommer på andreplass, sier Myrbakken med et lurt smil.
