Fangst av sjøørret på stadig retur

Målselva tronet i noen år statistikken over sjøørretelvene i Norge. Men siden 2017 har Altavassdraget tatt over «ledelsen» i antall sjøørret og siden 2018 også i vekt. Sammen står de for et close race og utgjør de aller mest produktive elvene for sjøørret i landet.

For Målselva sin del viser tallene en markant nedgang de siste tre-fire årene. I 2015 ble det tatt dobbelt så mange sjøørret som i 2019, nemlig 4976 enkeltfisk mot 2202 i 2019. Samlet vekt på sjøørreten i 2019 var på 2481 kg mot 4685 kg i 2016. Nå er fangstene i omtrent samme omfang som for ti år siden. Noe av dette kan skyldes mindre fisketrykk fordi reglene strupes inn. Kvoten for antall sjøørret per døgn har blitt redusert, samtidig som det er innført nattestenging i deler av elva hvor det fiskes mest. Nedgangen kan også skyldes at bestanden minker.

Fiskebiolog Øyvind Kanstad-Hanssen har tidligere uttrykt en viss bekymring ved at det er sammenfall av økt fangstvolum og økte snittvekter på sjøørreten som tas på land. Når fangstene i større grad har bestått av eldre, stor sjøørret, kan det være et resultat av at fisket har blitt rettet mot større fisk, eller at antall små sjøørret i bestanden har avtatt. En økning i snittvekta i fangstene over år kan være en indikasjon på overbeskatning ved at det høstes mer enn det rekrutteres nye individer. Økning i snittvekta som er registrert, kan til en viss grad også tilskrives systematisk rapporteringsfeil i 2016 og 2017.

Det er nedgang i fangst av sjøørret i andre elver også, særlig i Sør-Norge. Siden 2016 har vekta av årsfangstene gått 28,7 prosent tilbake i hele landet sammenliknet med fjoråret. Reduksjonen er på 6,1 prosent bare fra 2018.

Femte- og sjuendeplass

I fjor skrev vi at Målselvvassdraget var «på pallen», altså på tredjeplass, i antall fisk totalt. Det vil si laks og sjøørret oppfisket i løpet av sesongen 2018. For sesongen 2019 har elva falt ned to hakk og ligger i så måte på femteplass med 4307 individer avlivet fisk. Den elva som har gitt flest fisk på land, er Namsenvassdraget med 8117 fisk på matfatet.

Likevel har Målselvvassdraget beholdt plassen for laks og ligger, som i fjor, på sjuendeplass av landets elver når det gjelder avlivet og gjenutsatt laks målt i vekt. Det er riktignok en nedgang på 3,6 tonn siden 2018, til 10,6 tonn i 2019. På landsbasis har det vært en økning på 12,6 prosent avlivet laks siden 2018.

I oversikten over landets elver er det gledelig å se at fisket i Vefsna, som renner ut ved Mosjøen, tar seg opp etter mange år med Gyrodactylus salaris. Den ble friskmeldt i 2017 etter omfattende behandling for å bli kvitt parasitten.

Ellers har Namsenvassdraget rykket opp på førsteplass, forbi Tana. Tana kunne vise til nærmere 50 tonn for ti år siden.

Nok gytelaks

Selv om det er færre gytelaks tilbake i Målselva i forhold til i 2018, er gytebestandsmålet også denne gang nådd. Kravet fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning et at gytebiomassen bør være på 5362 kg som et minimum for at villmålselvlaksen skal være bærekraftig. Samarbeidsutvalget for Målselvvassdraget, SUM, har beregnet at gytebiomassen etter sesongen i fjor var på 8,8 tonn, mens fiskebiolog Øyvind Kanstad-Hanssen mener den ligger på 9,3 tonn. Disse estimatene blir beregnet ut fra passering av holaks gjennom fisketrappa i Målselvfossen minus de holaksene som er oppfisket i øvre del av elva. I tillegg er gytebiomassen for laks stipulert til 2963 kg nedenfor fossen.

Ifølge SUM tilskrives mengden gytebiomasse i elva i fjor at antall holaks i størrelsesgruppene stor og mellomstor laks var relativ høyt, 66 prosent, og at fangstuttaket var på 30 prosent.

Lite smålaks

Årets rapport fra Ferskvannsbiologen viser at det passerte 5061 fisk gjennom fisketrappa i Målselvfossen i løpet av 2019. 3913 av disse var laks, 109 var pukkellaks, 983 sjøørret, 40 sjørøye, 8 sikre oppdrettslaks og 6 med usikker opprinnelse. Det er halvparten så mye som i 2018, da det passerte 8106 laks gjennom trappa. Likevel var oppgangen i 2019 blant de fem beste årene siden 2009.

Det var jevn fordeling av laksen som passerte trappa. 35 prosent var smålaks, 36 prosent mellomlaks og 31 prosent storlaks. I 2018 var oppgangen dominert av smålaks, mens 2019 var et år med heller lite smålaks. Det kan skyldes at denne laksen stammer fra gyting i 2011 og 2012, som var år med gytebiomasse som trolig lå under gytebestandsmålet.

I fjor ble det rapportert fangst av 1306 laks ovenfor Målselvfossen, noe som er en markant nedgang fra rekordåret 2018. Imidlertid er 1306 laks mer enn gjennomsnittsfangsten for de siste ti årene. Beskatningen av mellomlaks var relativ høy og har ikke vært like høy siden starten på 2000-tallet.

Fangstene i fossekulpen og i kortsonen utgjorde 533 laks og har ikke vært lavere siden 1993-1994. I år med høye vannføringer i den normalt viktigste oppvandringsperioden, altså juli, samles mye fisk i kulpen som venter på mindre vannstand for å gå opp trappa. Fangstene vil da øke. Men i 2019 var vannstanden i juli moderat, noe som gjorde at fisken trolig ikke oppholdt seg der lenge før den gikk opp. Dette kan være årsaken til at fangstene nedstrøms fossen var lavere enn tidligere år.

Forskning

Sportsfiskerne leverte inn 804 skjellprøver av laks og 142 av sjøørret i løpet av sesongen. Det skal forskes på genetikken til laksen gjennom DNA-analyser. I tillegg er det levert 20 skjellprøver fra prøvefisket sist høst, som ble foretatt i Barduelva, i Midtfallet i Målselvfossen og nedover i kulpen og kortsonen. Av de 20 laksene som det ble tatt skjellprøve av, var to oppdrettslaks. Kontrollfisket gir en pekepinn på hvordan situasjonen er med hensyn til innblanding av rømt oppdrettsfisk i elva i området ved Målselvfossen.

Kilder:
•Statistisk sentralbyrå
•«Oppvandring av sjøvandrende laksefisk i fisketrappa i Målselvfossen i 2019» av Ferskvannsbiologen
•Odd-Helge Utby, leder i Samarbeidsutvalget for Målselvvassdraget