Felles front mot avgifter
NORDKJOSBOTN: Norge har verdens høyeste avgift på brus og alkohol. På toppen kommer grunnavgiften på engangsemballasje som ikke finnes i andre land. Mandag fikk bryggeribransjen politisk forståelse for at det må gjøres noe med det.
Da var Petter Nome, direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen på besøk hos Mack sin fabrikk i Nordkjosbotn. Sammen med administrerende direktør Harald Bredrup fikk stortingsrepresentant Øyvind Korsberg fra Frp og balsfjordordfører Ole Johan Rødvei presentert tallene som bekymrer bryggeribransjen.
– Årlig betaler vi ca. 300 millioner kroner i alkoholavgift og 30 millioner bare i grunnavgift, sier Bredrup.
Tall fra bryggeri- og drikkevareforeningen viser at de 83 medlemsbedriftene med til sammen 3 100 årsverk til sammen betaler 15,9 milliarder i avgifter til staten.
– Det er høy kjøpekraft her til lands, men det er et voksende samfunnsproblem rundt dette med norske avgifter, sier Harald Bredrup.
Tallene viser at Norge har verdens høyeste brusavgift og verdens høyeste alkoholavgifter. Mens Danmark har knappe tre kroner i avgifter per liter øl, har Sverige 8,49 kroner i tilsvarende avgifter. I Norge er avgifter per liter øl i 2015 på hele 20,77 kroner.
Grensehandel og smugling
Når man i norske dagligvarebutikker må betale 16,50 kroner for en boks cola som koster 3,50 på svenskegrensa, betyr dette også en omfattende grensehandel.
– Nordmenn kjøper ca. 60 millioner liter brus i Sverige hvert år, og 68 prosent av nordmenn kjøper regelmessig øl i utlandet. Grensehandelen utgjør et utbyttetap på øl på om lag 660 millioner og 190 millioner kroner på brus, sier Petter Nome.
Sist, men ikke minst viser undersøkelser at de høye norske avgiftene fører til økt smugling. I alle fall ifølge Bryggeri- og drikkevareforeningen.
– Fra 1999 til 2014 ble tollbeslag av øl ellevedoblet, og undersøkelser viser at 1,3 millioner nordmenn ville kjøpt utenlandsk øl til halv pris hvis de ikke risikerte noe, forteller Nome.
I tillegg kommer altså grunnavgiften, ei avgift som Nome allerede i januar 2014 mente hadde utspilt sin rolle som miljøavgift.
– Grunnavgift er avgift på engangsemballasje for drikkevarer, ei avgift som ikke finnes i andre land. Denne ble innført av regjeringen Brundtland i 1994 da det skulle hindre at boksene forsøplet naturen. I 2005 fjernet Høyre, Venstre, KrF og Frp avgiften med begrunnelse om at den ikke hadde miljøeffekt, samtidig som den var konkurransevridende og ga økt grensehandel, sier Nome.
Året etter ble avgiften gjeninnført av den rødgrønne regjeringa.
– Det er et stort paradoks at den bransjen som er flinkest på resirkulering har den høyeste avgiften. Norge er på verdenstoppen i panting og resirkulering av emballasje. Gjenvinnings-
teknologien er nå mer miljøvennlig enn ombruksemballasje og gjenvinnbare flasker er mer miljøvennlig enn ombruksflasker, forteller Petter Nome.
Må ha flertall
Da grunnavgiften straffer den mest miljøvennlige emballasjen og ikke lenger har en hensikt, samtidig som de bidrar til økt smugling og grensehandel mener han at denne må fjernes. Men når?
– Vi må ta en diskusjon i regjeringen om å få fjernet grunnavgiftene, og vi må se om det er politisk flertall på Stortinget for å få fjernet denne avgiften i statsbudsjettet for 2016, sier Øyvind Korsberg.
Frp-politikerne mener det må iverksettes tiltak for å få ned smuglinga.
– Vårt viktigste argument er å få kontroll på alkoholomsetninga. Dagens høye avgifter øker både grensehandelen og smuglinga. Når det i tillegg blir så godt dokumentert at grunnavgiften har utspilt sin rolle som miljøavgift, bør den fjernes, avslutter Korsberg.
Han får støtte hos balsfjordordfører Ole-Johan Rødvei som mener økte alkoholavgifter er negativt for bransjen.
– Alkoholavgiftene er blitt en melkeku for staten, og de høye avgiftene har ført til økt grensehandel og økt smugling av øl og vin fra utlandet. På Høyres landsmøte ble det foreslått å redusere avgiftene på svakere alkoholdrikker, sier Rødvei.
Når det gjelder grunnavgiften på engangsemballasje poengterer han at det var den rødgrønne regjeringa som i 2006 gjeninnførte avgiften etter at denne ble fjernet året før av de borgerlige partiene.
– Hvorfor kan ikke dagens borgerlige regjering igjen fjerne avgiften?
– Det er ei avgift som ikke lenger har noe for seg, men vi må få flertall for å den fjernet, avslutter balsfjordordføreren.
