Fem tiår med Fagerlidal skole

Det er i høst 50 år siden Fagerlidal skole ble bygget, og i tida som har gått, har den blitt utvidet ytterligere to ganger i takt med økt elevtall, moderniseringsbehov og byggetekniske krav.

Veien til ny skole var langt fra problemfri, men resultatet ble bra, der trivsel trekkes fram som en sentral faktor av flere avisa har vært i kontakt med.

Den første skolen på Andselv hadde oppstart i 1947 i ei gammel tyskerbrakke. Da elevene i 1951 fikk flytte inn i det som da var nye Fagerlidal skole, et praktbygg med tre etasjer pluss loft, må det på mange måter ha vært som å komme til himmelen. Skolen er revet nå, men lå der LHL-leilighetskomplekset står i dag. Den hadde til å begynne med rikelig med klasserom og en sløydsal i tredje etasje. Elevene hadde håndarbeid i gymsalen i sokkelen først, men denne undervisninga ble etter hvert flyttet over veien, til Skogbrukets hus.

Fru Hallonen og Johan Nymo sto på trappa og ringte inn til timene med ei kubjelle. Nymo var en aktet rektor og skolemann i tida på gammelskolen. Han var nok trolig bygdas første Fysak-ambassadør, der han yndet å holde elevene i aktivitet selv om de innendørs kroppsøvingsfasilitetene i kjelleren ikke var all verden. I hans timer måtte elevene løpe til samvirkelaget eller en to-tre ganger rundt skolen, før de fikk gå inn. Han brukte nærområdet på Andselv, og elevene hoppet på ski i bakken om vinteren og brukte løkka til ballspill ved barmark. Men Nymo var også glad i sangleker og skal etter sigende ha lært elevene å danse både leikarring og halling, og spille på langeleik.

Skolens brannøvelsene var også noe actionpreget, der elevene måtte rutsje ut fra øverste etasje i rømningssklier, til fryd for våghalsene og til gru for resten.

Krangling og planarbeid i 11 år

Allerede etter fem år var skolen sprengt som følge av stor økning i barnetallet. Fylkesskolestyret kom med en plan for utvidelse, og dette ble enstemmig vedtatt i skolestyret i Målselv i desember 1956.

Men det skulle gå ytterligere åtte år før reelle planer om en ny skole forelå. 11. mars 1959 ble det imidlertid banket i kommunestyret at det skulle settes opp en helt ny skole. De neste fem årene jobbet arkitekt Harry Gangfylke fram et forprosjekt for ny skole, som 120 meter lang og 10 meter bred ble ansett for trolig å være Nord-Norges lengste bygg. Ikke alle likte utforminga, og da byggekostnadene ble satt til 4,5 millioner kroner, satte enda flere kaffen i vrangstrupen. Sammenliknbare skoler ble på det tidspunktet oppført for under 2 millioner, men i dette tilfellet var helsestasjon og legekontor tatt med i kostnadsoverslaget, i likhet med alt av undervisningsutstyr og innredning. Ståheien gjorde at arkitekten ble nødt til å lage separate planer for skole og helsestasjonsbygg.

Men det hjalp ikke nevneverdig. Skoleplanlegginga ble gjennom vinteren så betent at det i april -65 ble nødvendig å arrangere et «toppmøte» hos fylkesskolestyret i Tromsø for å forsøke å løse opp i flokene. Her var formann og sekretær fra fylkesskolestyret til stede, samt skoledirektøren, og fra Målselv møtte ordfører, varaordfører, skoleinspektør, skolestyrets formann og kontorsjefen i kommunen. Og naturligvis også prosjektets arkitekt. Det var viktig å komme fram til en løsning, for uten godkjente planer kunne det heller ikke søkes om finansiering, og det var særdeles viktig å få begynt grunnarbeidene samme høst.

Endelig ferdig

Den nye Fagerlidal skole ble av avisa Nordlys etter hvert omtalt som «det berømmelige skoleprosjektet». Et nytt og for mange høyst overraskende moment ble kastet inn i diskusjonen våren 1965 da 400 innsamlede underskrifter fra personer fra Andselv og Heggelia ble overlevert skoledirektøren, med krav om at skolen i stedet måtte bygges på Rustahøgda. Innsigelsene gikk ut på at at unger fra Finnsund, Heggelia og Andselv ville få lang skolevei ned til Krokbekken, og at det var mulig å «vinne vesentlige fordeler og også innsparelser» ved oppføring på Rustahøgda. Dette innspillet falt imidlertid rett på steingrunn. 13 måneder tok det å bygge skolen på 2280 kvadratmeter, og selv om det meste gikk etter planen, så det ei stund kritisk ut. Men akket være en prisverdig innsats av bygningsfolkene holdt det likevel. Flere utsatte ferien sin, og det var de som ikke tok ferie i det store og hele for å rekke å få ferdig skolen til skolestart. Dårlig vær i innspurten gjorde også sitt til å forsinke de siste utvendige arbeidene. Småarbeider gjensto, men dette hindret ikke oppstart til avtalt tid. Og den 28. august 1967 ble den nye skolen overlevert fra byggherren til kommunen, og endelig innviet den 18 november samme år.

Sluttsummen kom på 2,8 millioner, 180 000 under budsjett. Likevel var kvaliteten på bygget ansett som svært høy, og skoleledelsen var fornøyd. Det var 150 påmeldte førsteklassinger til skolestart dette året. Fagerlidal skole var også svært godt stillet med utdannede lærere i alle teoretiske fag. Dette var skolen stolt over, for situasjonen var nok ikke like rosenrød rundt om på de øvrige grendeskolene i kommunen.

En himmelvid forskjell

En av lærerne som godt husker tida på gammelskolen, er 84-årige Odd Hanssen, som var med i flytteprosessen fra Andselv til den flunkende nye skolen i Fagerlidal.

Hanssen begynte å undervise i 1962 rett etter at han var ferdig med lærerskolen, og forteller at nyskolen utgjorde en himmelvid forskjell i skolehverdagen, med god plass og med tilpassede undervisningsrom til håndarbeid, sløyd og kroppsøving. Og nå kunne elevene endelig få dusje etter gymtimene.

– Det var ikke noe problem å få utdannede lærere hit. Jeg har veldig gode minner fra tida på Fagerlidal, og det var stor trivsel på skolen, forteller han.

I 1970 ble det en seks år lang pause fra Fagerlidal mens Hanssen i stedet jobbet som undervisningsleder for Luftforsvaret. Fra han kom tilbake i 1976 og ti år framover, var han skolens rektor, før han ble skolesjef i kommunen fram til -95, og deretter sjef for oppvekst- og levekårsetaten de siste to årene til han gikk av med pensjon i 1997.

Også framhaldsskolen hadde undervisning på Andselv, ei ettårig påbygning til grunnskolens seks år, og et mindre teoretisk alternativ enn realskolen. Fra 1969 ble framhaldsskolen en del av et 9-årig grunnskoleløp, og det ble derfor flere elever som skulle ha undervisning lenger. Løsningen for mange ble å gå på skolen «på skift», enten annenhver dag eller på ulike tidspunkt. Plassmangel gjorde at gammelskolen fortsatt ble bruk til langt ut på åttitallet. At Fagerlidal skole så fort ble i knappeste laget, er ikke til å undres over, ettersom Målselv kommune på midten av syttitallet hadde over 8100 innbyggere.

En lang rekke skoleledere

Rolf Nordland var den aller første rektorene på nyskolen, etterfulgt av Kåre Finbakken, som flyttet med de eldste elevene til Rustahøgda da den nye ungdomsskolen sto ferdig høsten 1975. Deretter kom Odd Hanssen, Mari-Ann Bakke, Tove Strand, Børre Krudtå, Tor Hågbo og til sist Lars Bremnes.

Også Bremnes startet karrieren som lærer ved Fagerlidal i 1991. Han var deretter fast inspektør fra 2008, fram til han vikarierte som rektor på Olsborg skole i 2013.

– Da fikk jeg være med å feire deres 50-årsjubileum, også, sier han.

Etter et år på Olsborg kom han tilbake til Fagerlidal igjen, jobbet som inspektør ett år, fram til han tiltrådte rektorstillinga i 2015.

I forbindelse med femtiårsjubileet til Fagerlidal skole lover Bremnes at det kommer til å bli ei markering én eller annen gang i løpet av inneværende skoleår, mest sannsynlig over jul.

– Da setter vi fokus på Fagerlidal skole si historie, og det er nærliggende å tro at det vil bli presentert ved et Åpen dag-arrangement, sier han.

Elevmassen fra første til og med syvende klasse, inkludert SFO, teller i år 222. Et førsteklassetrinn med få elever gjorde at det samlete tallet dette skoleåret er litt lavere enn normalt, som ifølge Bremnes vanligvis ligger på mellom 230 og 240 elever.

– Det er sjelden vi har bare en klasse på et trinn, slik som det nå er i første klasse. Til neste år er det imidlertid mange skolestartere igjen, sier Bremnes.

Utbygging og renovering

På 24 år økte elevtallet, og plassmangelen gjorde seg gjeldende, og i -91 startet fasen med å få bygget en ekstra etasje på Fagerlidal skole. I 1993 var denne realisert, men året i forkant levde både voksne og unger i en skolehverdag med mye byggestøy og boring rett over hodene. Bremnes sier det var en utrolig tålmodig gjeng som ufortrødent fortsatte med undervisninga til tross for alt bråket.

Gevinsten av å få en ekstra etasje var primært flere klasserom, men også noen ekstra spesialrom. I tillegg ble administrasjonen flyttet opp i 2. etasje.

– Det opplevdes flott! Første etasje ble også renovert, og også fasademessig føltes det som et løft, med blå dører i første og gule dører i andre etasje, sier Bremnes.

Seks år senere, i 1999, ble det uheldigvis oppdaget asbest i garderobene, og disse ble stengt. Dermed begynte syv lange år uten tilgang til elevgarderober. Kullet som begynte i første klasse dette året, fikk altså ikke dusje etter gymtimene én eneste gang før de flyttet over til ungdomsskolen.

Trangboddheten blant personalet begynte også å bli prekær, og ønske om ytterligere ei utbygging av skolen sto høyt på ønskelista. Om funnet av asbest kan sies å ha forårsaket fortgang i utbyggingsplanene, kan trolig tas opp til diskusjon. Men i 2006 sto i hvert fall den siste skolefløya ferdig, der det ble både nye garderober og ny gymsal, nytt musikkrom og nytt skolekjøkken vegg i vegg som gjør at det er mulig å kombinere bruken ved ulike arrangementer utenom skoletid. Det ble også nytt bibliotek der den gamle gymsalen hadde vært. Og det aller siste som nå er gjort, er å pynte på fasaden med å få lagt på ny utvendigpanel på fasaden og malt denne, ettersom det treverket som var brukt i stavene, dessverre ikke holdt mål og begynte å sprike til alle kanter.

Velholdt og trivelig skole

Skolen har rundt 40 ansatte i hel- eller deltidsstillinger, og i elleve år har store og små hatt det fint og trivdes godt med tilværelsen på Fagerlidal skole. Bremnes er spesielt fornøyd med fartshumpene som har bidratt til å senke hastigheten til forbikjørende, og som han mener har hatt en enormt stor betydning for trafikksikkerheten for ungene til og fra skolen. Ellers berømmer han både elever og kolleger for de gode holdningene de bringer med seg inn i skolehverdagen.

– Det er mye positivitet rundt Fagerlidal skole og et godt samhold blant kollegene. Vi har en kultur, ei «vi-holdning», som bidrar til å kvalitetssikre arbeidsmiljøet her, der «vi» er alle som er ansatt her, og som alle har ei tydelig voksenrolle. Det var etablert før jeg begynte som rektor, og en god arv å ta over og bygge videre på, og det har vært en fin inngang for meg, sier Bremnes.

Følelsen av fellesskap gjør at alle på skolen føler et ansvar for å holde det hyggelig og ordentlig rundt seg. Bortsett fra et par tilfeller av hærverk den seneste tida, som for øvrig ga de fleste sjokk, synes Bremnes at stoltheta de alle føler over den fine skolen, gir seg utslag i en skole som er velholdt og godt ivaretatt. Og det til tross for at de ikke lenger har vaktmester på huset. Mye av æren for dette gir han renholderne.

– Det er veldig lite skriving på veggene, og det kommer av at renholderne våre er utrolig flinke til å ta ting etter hvert, før det blir så mye. Det å ha det ryddig og ordentlig rundt seg, skaper ro, som igjen skaper et godt læringsmiljø, oppsummerer rektor ved Fagerlidal skole, Lars Bremnes.