Fikk bot for dårlig ettersøk

Den første hendelsen skjedde første jaktdag i september. På formiddagen nærmet tre elger seg en av jaktlagets poster, og jegeren som sto på posten avfyrte et skudd mot elgkalven. Den hoppet til og slo ut med bakbeina da skuddet falt, før den løp av gårde sammen med de to andre dyrene. Dyrene ble observert av andre på jaktlaget, men en løs hund jaget dem over elva. Vanligvis har jaktlaget hatt hund som er godkjent for ettersøk, men dette året hadde de skrevet en kontrakt med en jeger på et annet jaktvald om tilgang på hans ettersøkshund. Jaktlagets leder kontaktet man­nen med ettersøkshunden, som nektet å komme da han var opptatt i en jaktsituasjon. Jakt­laget prøvde så å følge sporet der hunden hadde jaget elgene, men det viste seg etter hvert at de hadde fulgt feil spor. Lederen meldte så fra til leder av etter­søkskorpset og Målselv vilt­nemd, som ba dem fortsette søket. Ikke lenge etter fikk de beskjed fra et annet jaktlag om at tre dyr var observert på nabofeltet, og det ble antatt at dette var de samme dyrene. Jaktlagets leder rapporterte dette til ettersøkskorpset, som besluttet at søket kunne avsluttes.

Funnet død

Fire dager senere fant jaktlaget en død elgkalv 400 meter unna stedet ved elva som dyrene hadde krysset. Elgkalven var skutt i vomma, og det var ingen tvil om at dette var dyret som ble skutt første jaktdag. Senja tingrett påpeker at bruk av godkjent ettersøkshund ville økt sannsynligheten for å finne elgen tidligere, og at jaktlagets leder kunne kontaktet andre jaktlag eller ettersøkskorpset for å få tilgang på en slik hund. Likevel anser de at vedkommendes iverksatte tiltak og vurderingene han gjorde for å oppfylle ettersøksplikten, var adekvate.

«Dermed har retten kommet til at skyldkravet ikke er oppfylt, og NN må frifinnes», står det i dommen.

Mistet sporet

Halvannen måned senere skyter samme jeger på samme jaktlag en elgokse. Oksen falt ikke om, men løp av gårde. En annen mann var jaktleder denne dagen, og han kom raskt til stedet der dyret hadde stått. Her fant han rester av pels og bloddråper i snøen. Jaktlaget begynte etter­søket umiddelbart, og mannen med ettersøkshund ble kontaktet. Denne gangen fikk han en stedfortreder med godkjent ettersøkshund til å møte opp. Med ettersøkshunden klarte de å spore elgoksen i cirka fem kilometer før det ble mørkt. Da søket ble avsluttet for dagen, ringte jaktleder ettersøkskorp­set. Her påpekte lederen viktigheten av at de fortsetter søket dagen etter med godkjent ettersøkshund. Mannen med ettersøkshunden bekreftet at han skulle komme dagen etter, men om morgenen kunne han likevel ikke stille opp. De fortsatte derfor søket uten godkjent hund, men de mistet sporet da de kom inn i et område med mange andre spor.

Får bot

Den tredje dagen overtok vilt­nemda ettersøket. Elgen ble funnet og felt. Også her finner Senja tingrett at en godkjent ettersøkshund ville ha økt sannsynligheten for å finne elgoksen. I motsetning til i saken vedrørende den første jaktlederen, mener de at denne jaktlederen burde ha gjort mer for å få tak i godkjent ettersøkshund på dag to.

På denne bakgrunn har retten kommet til at jaktlederen kan bebreides for ikke å ha gjort det han kunne for å avlive det skadeskutte dyret snarest mulig.

Jaktlederen ilegges derfor bot på 6000 kroner, med subsidiær fengselsstraff på tolv dager. I tillegg må han betale sakskostnader på 2500 kroner.