NEDSATT HØRSEL: Kursdeltakerne fikk kjenne på kroppen hvordan det er å løse en matematisk problemløsning med begrenset tilgang på lyd. Foto: STATPED
NEDSATT HØRSEL: Kursdeltakerne fikk kjenne på kroppen hvordan det er å løse en matematisk problemløsning med begrenset tilgang på lyd. Foto: STATPED

Fikk høre hvordan det er å være hørselshemmet

MÅLSELV: Det er behov for økt oppmerksomhet og tilrettelegging for elever med nedsatt hørsel i det norske skoleverket. Dette skoleåret har lærere fra Bardu, Målselv og Sørreisa fått økt kompetansen sin rundt disse elevene.

Publisert Sist oppdatert

Elever med nedsatt hørsel kommer ofte svakere ut på nasjonale kartleggingsprøver og eksamener enn elever som hører normalt. Derfor har den spesialpedagogiske støttetjenesten Statped nord startet et prosjekt kalt «Hørselsfaglige styrkingstiltak i Nord-Norge», hvor lærere, pedagoger og assistenter fra flere kommuner samles for å reflektere og diskutere problemstillinger rundt arbeidet med hørselshemmede elever. I dette prosjektet har 20 deltakere fra seks skoler og én barnehage i kommunene Bardu, Målselv og Sørreisa deltatt på tre nettverkssamlinger på til sammen seks dager.

– Jeg vil berømme de tre kommunene som har lagt til rette med lokaler og tatt oss godt imot, sier prosjektleder Lena Halvorsen.

Siste samlingsdag var på onsdag, og i løpet av de tre samlingene har kursdeltakerne kunnet utveksle ideer og prøve forskjellige verktøy som kan lette skolehverdagen. Blant annet fikk de prøve seg på samskriving i grupper, noe som kan virke inkluderende da det ikke er avgjørende med god hørsel for å kunne delta. De måtte også løse en matematisk problemløsning i grupper mens de hadde på seg hørselvern for å kjenne hvor utfordrende det kan være for personer med nedsatt hørsel.

– Man kan ikke gjenskape et slikt hørseltap, men de får kjenne litt på kroppen hvordan det går når man ikke har samme tilgang på lyd, sier Halvorsen.

Mer struktur

Mennesker med nedsatt hørsel opplever ofte brudd i kommunikasjonen. Utfordringa for disse elevene er at det er for mye støy rundt dem for at de klarer å få med seg all informasjon. Halvorsen understreker at det ikke er snakk om uro i klassen, men for eksempel sus fra prosjektorer eller at mange blar i bøkene sine samtidig. I tillegg kan gruppearbeid være utfordrende hvis samtalene ikke er strukturerte.

– Det går ut over sosial utvikling, sosial deltakelse og læring. Særlig dem med lettere hørselstap kommer dårligere ut av opplæringa, fordi de er så usynlige, sier Halvorsen.

På nettverkssamlingene har de skoleansatte hørt på faglige innlegg før de samlet seg i refleksjonsgrupper for å diskutere hvordan de kan jobbe med det på egne skoler. PP-tjenesten og foreldrene til barna på de aktuelle skolene og barnehagen har også vært involvert. Onsdag hadde de en muntlig dialog for å oppsummere, og tilbakemeldingene har vært utelukkende positive. De opplever at de har hatt godt utbytte av en slik arena og har lyst til å kunne fortsette samarbeidet på tvers av skolene og kommunene. Mange har allerede benyttet seg av det de har lært i klassene sine med gode resultater.

– Det som er så fint, er at alt man gjør for å tilpasse for elever med nedsatt hørsel, er bra for alle elever. Alle profiterer på støydemping, bruk av visuelle hjelpemidler og god samtalestruktur. Det er de små grepene i hverdagen man må lage seg gode rutiner på, og det viser seg at alle setter pris på det, sier Halvorsen.

Powered by Labrador CMS