Fikk tips om kulturminner i Nordkjosbotn

Det er til sommeren at Balsfjord historielag skal ut i felten, for å virkelig starte det fysiske arbeidet med å registrere et mangfold av kulturminnene som befinner seg i kommunen. Det å få valgt ut et rikt utvalg, med de viktigste kulturminnene er imidlertid en prosess de vil ha innbyggerne i kommunen med på. Derfor er de nå i gang med folkemøter, for å få innspill fra de som kjenner ulike kriker og kroker i Balsfjord best. Nemlig, de som bor der.

Nordkjosbotn

Torsdag var noen representanter fra historielaget på plass for det tredje folkemøtet i rekken, som ble avholdt på Nordkjosbotn skole. De to tidligere møtene er avholdt på Selnes og på Laksvatn. Omkring ti personer møtte opp i Nordkjosbotn, for å snakke om de ulike minnene som de mente var verdt å bevare i området.

Det er Ingebjørg Hage som har fått hovedansvaret for registreringsarbeidet i Balsfjord Historielag. En oppgave de har fått midler til å gjennomføre av Balsfjord kommune. Det er kommunen som til slutt skal motta registreringene og utforme den endelige kulturminneplanen for Balsfjord. Hage har lang erfaring med temaet. Hun har nemlig jobbet med vern av kulturminner i Fylkeskommunen i mange år.

Engasjement

Engasjementet skortet det ikke på under møtet i Nordkjosbotn. I løpet av møtets første time ble det blant annet snakket om hvordan Postdalen fikk navnet sitt, om soldatsykehus på Øvergård og om Slettastua og de første gårdene i Tamokdalen. Hage mener det er helt sikkert at folk rundt omkring i bygdene sitter på mye kunnskap som er viktig for registreringsarbeidet som historielaget skal gjøre.

- Ja, for oss så kommer det jo fram masse nytt. Litt av grunnen til at vi har disse møtene er jo også at folk skal kunne foreslå hva de mener bør med i planen, slik at det ikke bare er vi som bestemmer. Pluss at vi ikke er så godt kjent overalt, forklarer hun.

Hun forteller at historielaget på møtene også får bekreftet ting de hadde antakelser om før møtene.

- Og det er også viktig, sier hun.

Og kulturminner betyr ifølge Hage ikke nødvendigvis at noe er veldig gammelt.

- Kulturminner finnes overalt rundt oss, og de er mer eller mindre synlige spor etter menneskelig virksomhet. Alder er ikke det som er viktigst, og heller ikke om noe er spesielt vakkert. Det kan ha stor verdi selv om det ikke er det, sa Hage under møtet.

Flere møter

Fremover arrangeres det folkemøter med samme formål på Storsteinnes, Josefvatn og Sagelvvatn. Deretter kan registreringsarbeidet starte til sommeren.

- Da fungerer det sånn at vi kommer til et minne i felten, og der fyller vi ut et skjema og kommer med en beskrivelse. Så skal minnet kartlegges og fotograferes, forklarte Hage.

Historielaget mener de vil være i mål med registreringsarbeidet i 2022.