ISFRIE LANDINGSFORHOLD:Forsvarsbygg har vurdert de ulike avisingskjemikaliene som finnes i dag opp mot miljøpåvirkning og har søkt Statsforvalteren i Troms og Finnmark om å få utslippstillatelse til urea også i framtida. Foto: MORTEN KASBERGSEN
ISFRIE LANDINGSFORHOLD:Forsvarsbygg har vurdert de ulike avisingskjemikaliene som finnes i dag opp mot miljøpåvirkning og har søkt Statsforvalteren i Troms og Finnmark om å få utslippstillatelse til urea også i framtida. Foto: MORTEN KASBERGSEN

Finner ingen bedre alternativer for å holde rullebanen isfri

Bardufoss flystasjon har bedt om tillatelse til fortsatt å bruke urea som baneavisingsmiddel. De viser til at ingen skadelige påvirkninger på tilgrensende områder og vassdrag er registrert.

Publisert Sist oppdatert

Forsvarsbygg sendte 29. juni i år et notat til Statsforvalteren i Troms og Finnmark, miljøavdelinga, der de ber om tillatelse til å fortsette å benytte urea som avisingsmiddel på rullebanene ved Bardufoss flystasjon. Dette som direkte følge av en tidligere frist til 15. juni 2022 – senere utsatt til 25.06 – med å levere Statsforvalteren ei vurdering av muligheten for å bruke et alternativt avisingsmiddel med lavere oksygenforbruk. De trengte mer tid for å kunne øke tida for å innhente vannovervåkingsdata, samt å avvente til resultater fra en studie fra Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) om alternative baneavisingskjemikalier var klare.

Pest eller kolera

I dag er alternativene til avisingskjemikalier urea, Aviform og glykol. Forsvarsbygg sier de er kjent med at Avinor i dag kun benytter formiater (Aviform) som baneavisingsmiddel ved sine lufthavner. Aviform er per i dag det baneavisingskjemikalie som har minst negativ påvirkning på miljøet, i form av lavere kjemisk oksygenforbruk (KOF). Ulempen er at Aviform i større grad forårsaker korrosjon på flymateriellet, noe som fører til at giftige tungmetaller havner i naturen.

«Ut fra dette så er det fra Luftforsvarets side ønske om anvendelse av andre type kjemikalier eller løsninger, som er mindre aggressive og gir mindre skader og behov for vedlikehold av materiell enn Aviform», skriver Forsvarsbygg.

Minst mulig kjemikalier

På bakgrunn av resultatene søker Forsvarsbygg om tillatelse til å videreføre dagens utslippsgrenser sammen med andre tiltak for å minimere og ha kontroll på miljøbelastningen ved Bardufoss flystasjon. Det viktigste er å holde fram med mest mulig mekanisk avising for å redusere forbruket av avisingskjemikalier.

«Vi vil kontinuerlig redusere ureabruken ved å teste og ta i bruk nye løsninger og teknikker. Her vil det kunne trekkes erfaringer fra andre flystasjoner, f.eks. Ørland. Og vi vil fortsette omfattende vannovervåking iht. måleprogram og utslippstillatelse», går det fram av søknaden.

LANGT UNDER GRENSEN

Forsvarsbygg konkluderer dermed med at den beste løsningen er å fortsette med urea som avisingskjemikalie ved Bardufoss flystasjon. Dels fordi de mener at dagens miljøbelastning fra urea ved Flystasjonen er akseptabel, og dels fordi det per nå ikke finnes gode alternativer. De viser til at dagens utslippstillatelse tillater bruk av inntil 410 tonn urea i året, mens det i snitt har kun blitt brukt 144 tonn årlig de siste fem årene. Da søknad om utslippstillatelse ble innvilget var ureaforbruket betydelig høyere enn i dag.

Selv om det er ventet mer militær aktivitet på flystasjonen i årene fremover, vil dette trolig ikke medføre noen vesentlig økning i bruken av urea, slås det fast.

Lite forurensning

Mengde urea som brukes på Bardufoss flystasjon varierer fra år til år etter klimatiske forhold.

Overgangen mellom kaldvær og mildvær gir erfaringsmessig størst behov for urea. Overvåkning av Barduelva i en 3-årsperioden viser ingen målbar påvirkning av urea nedstrøms flystasjonen i og med at det her er stor fortynning av utslippene fra flystasjonen. I øvre del av Andselva er det deriomot målt enkelttilfeller av nitrogen over anbefalt øvre grense. Utfra omfattende overvåkingsdata mener Forsvarsbygg at resipientene tåler dagens miljøbelastning fra ureabruk.

Det vises til FFI-rapportene 21/00552 «Alternative baneavisingsmidler og –metoder»: En litteraturstudie, 21/01079, «Storskalatester av baneavisingsmidler ved Ørland flystasjon» og 21/00487 «Laboratorietester av betain og andre baneavisingsmidler – smelteegenskaper og infiltrasjonsforsøk».

Powered by Labrador CMS