Finnmark versus Lofoten

· Forsker Ina Holst-Pedersen Kvam ved Sjøkrigsskolen advarte nylig mot at Finnmark sannsynligvis har mistet sin strategiske betydning. Hun peker på Lofoten som et nytt militært brennpunkt i nord, og mener Norge og Nato planlegger for feil scenario i en eventuell konflikt med Russland. Forskeren framhever at det ikke lenger er nødvendig for Russland å okkupere Finnmark for å sikre sine interesser i en storkrig. Det er nok at russerne bruker sine langtrekkende våpensystemer for å kontrollere Finnmark. «Dersom Russland setter i land sine langtrekkende missilsystemer i Lofoten, vil de kontrollere store deler av Nord-Norge og havområder enda lenger vest. I tillegg vil Hærens styrker i Troms og Finnmark bli isolert fra resten av Norge», sier Kvam til NRK.

· Det er interessante tanker den militære forskeren kommer med. Forsvarets planverk for å forsvare oss mot russisk aggresjon er selvfølgelig hemmelig, men Kvam kan være inne på noe når hun sier at Norge og Nato undervurderer kapasitetene til den russiske kystmakta. Det vil si russernes evne til å gjennomføre landgangsoperasjoner i Nord-Norge. Søndag kom også nyheten om at den russiske marinen skal få 40 nye fartøy og at marinen skal utstyres med hypersoniske våpen. Alt dette er dårlig nytt for Forsvarets planleggere.

· Invasjonsforsvaret fra den kalde krigen er borte, og med det de fleste små offensive krigsskipene og de mange kystfortene og minefeltene som forsvarte innseilingene til landsdelens viktigste havnebyer. Til og med Sjøheimevernet, som hadde overvåking og kontroll av vår lange kyst som sin spesialitet, ble vedtatt nedlagt av Stortinget i 2017. Kystjegerkommandoen i Harstad holdt også på å gå med i dragsuget, men ble heldigvis videreført. Med sine Hellfire-missiler er kystjegerne sannsynligvis de som vil gå i front for å bekjempe en eventuell russisk landgang i Lofoten. Nå skal det sies at det ikke er noen overhengende fare for et russisk angrep på Norge, men ingen kan spå framtida. Vårt lille land er bare en liten brikke i spillet mellom stormaktene. Derfor kan ingenting utelukkes. Utenkelige ting har skjedd før, og vil skje igjen.

· Det er viktig at unge og fremadstormende forskere og offiserer sier fra hvis de mener Forsvaret har utdaterte forsvarsplaner. Ikke minst for å bidra til en offentlig debatt om hvordan vi skal forsvare landet vårt. 6. mars 1939 holdt kaptein Øivinn Øi foredraget «Det strategiske overfall» i Oslo Militære Samfund. I foredraget beskrev han med det forfatter Alf R. Jacobsen i nyere tid har beskrevet som «forbløffende klarsyn» hvordan Norge ble angrepet et drøyt år senere. Kaptein Øi ble drept i kamp med de tyske invasjonsstyrkene i Oslo 9. april 1940. Hvis det er noe historien har lært oss, så er det at de øverste militære sjefene i mange tilfeller planlegger for den forrige krigen i stedet for den neste.

· Jeg føler meg likevel trygg på at forsvarssjefen har tatt høyde for det scenarioet Ina Holst-Pedersen Kvam skisserer med utplassering av langtrekkende russiske missilsystemer i Lofoten. Uavhengig av om Lofoten blir et militært brennpunkt i en eventuell konflikt med Russland, er det riktig å bygge opp Hærens styrker i Finnmark. Trusselen om et russisk angrep over grensa i Øst-Finnmark blir ikke borte over natta. Våre styrker der skal virke avskrekkende på en angriper. Dessuten er det moralsk viktig at de som bor i Finnmark føler at deres nærområde i hvert fall ikke blir oppgitt uten kamp hvis det verst tenkelige skulle skje. En av de største ulempene med forsvaret av Nord-Norge er at Hæren nå blir fratatt store deler av sin dedikerte helikopterstøtte. Noe som begrenser hurtig mobilitet over store avstander på kort varsel, som til Lofoten. Det er en debatt som må komme når regjeringa i oktober legger fram sitt nye forslag til langtidsplan for Forsvaret.