Flate og dårlige grusveier

For et par år siden ble veien i Dividalen, Diviåsen – Høgskarhus, kjørt på grus. Håpet var nå at veien skulle få et ordentlig løft. En vei med skikkelig kuv/bue slik at vårvatn og regnvatn kunne renne av veien og ned i grøftene. Ei viss bedring med bue/kuv kunne man se enkelte steder etter at den nylagte grusen, fra Bergneset i Balsfjord, var lagt på. Men nå, per 12. mai, var det en lite hyggelig grusvei å ferdes etter (kraterlignende hull m.m.).

Jeg tror at en grusvei må ha en ganske sterk bue/kuv, dersom den skal kunne fungere. Vatnet må ha mulighet til å renne av veien, både på de flate partiene og i hellinger. I bakkene, flere steder, er det igjen nærmest små elvefar i veibanen etter regn- og smeltevatnet.

Da nyveien kom over Diviåsen (60-tallet) var det sagt at den var så smal og skarp som en geitrygg. Veien var lenge god – og det med grus fra nærområdet – grus som vart skrapt fra kantene og inn mot midten av veien slik at kuven/geitryggen vart vedlikeholdt. Kanskje dagens veibyggere/-vedlikeholdere…?

Vi har også grusveier her i Sørreisa, som skrapes breiere og breiere og flate som pannekaker.

Selvsagt skulle det vært fast dekke på veien i Dividalen, og generelt bedre veier mange steder i Distrikts-Norge der de grunnleggende verdiene skapes. Infrastruktur her nord, som jernbane og gode tilførselsveier, ville være positivt for optimismen, bolysten og økonomien for landet generelt. Penger har vi både til jernbane og bedre veier. Skyld ikke på inflasjonen. La svensker eller finner gjøre arbeidet så er inflasjonen minimalisert hevdes det. Man skulle tru det må være mere framsynt å investere i ordentlig infrastruktur her i landet, enn å bruke store summer på bykvartal/handlegate i London, for eksempel.