Fødselstallene stuper – dramatisk endring spesielt det siste året

Det er bare et par uker til ferske folketall er klar fra Statistisk Sentralbyrå. Der vil vi se om det nokså dramatiske fallet i folketallet generelt, blir slik det har ligget an til gjennom store deler av fjoråret.

Før disse tallene kommer har Nye Troms fått ut fødselstallene for de tre kommunene våre for fjoråret. De viser at både Bardu, Balsfjord og Målselv har stor nedgang i antall fødte fra 2018 til 2019. Til sammen i de tre kommunene gikk det fra 173 til 132. Det er et fall på over 25 prosent.

Dramatisk endring

Ser vi på tallene fra 2016 og til i dag kan vi lese at Bardu og Balsfjord har et fall i fødselstallene på over 30 prosent i løpet av de fire årene. Målselv kommer bedre ut i dette fireårsperspektivet. Men har altså et fall i fødselstallet fra i fjor som er svært stort.

Håvard Gangsås sier tallene i kommunene våre er i tråd med nedgangen man også ser på landsbasis. Han viser til at fruktbarheten er gått ned fra 1,96 for ti år siden, til bare 1,56 nå.

Nye Troms har sjekket endringene i Norge med Statistisk Sentralbyrå for å se hvordan tallene er på landsbasis og hvordan de er endret. SSB opererer med det de kaller for fruktbarhetstall. Samlet fruktbarhetstall er et mål for hvor mange barn kvinner i en befolkning i snitt vil føde dersom det gjeldende fruktbarhetsmønsteret varer ved.

Fruktbarhetstallene i Norge har falt dramatisk fra 2,75 i 1968 til som Gangsås korrekt sier 1,56 i 2018.

Fødselstallene i Norge i 2018 er ifølge SSB tidenes laveste. Det ble født bare 55.100 barn i Norge dette året. Fødselstallene for 2019 kommer senere – men det er ingen indikasjoner på at tallene skal vokse.

Nord-Norge i fritt fall

Det som også er kommet fram i tallene de siste årene er at Nord-Norge fra 1995 til i dag er gått fra å være en region med høyere fruktbarhetstall enn landsgjennomsnittet til å i dag være blant regionene med lavest fruktbarhetstall.

SSB-tall viser at reduksjonen i Nord-Norge fra 1995 til 2018 er så mye som 35 prosent – og tallene er omtalt som alarmerende. I 1995 ble det født 7000 barn i Nord-Norge mot 4500 i 2018.

Tallene totalt i Norge har også fått alarmklokkene til å kime. Så høyt at man nå sier at fallet i fødselstall kan bli ugunstig for den framtidige finansieringen av den norske velferdsstaten.

Må gjøre det enkelt for småbarnsfamilier

Ordfører Bengt-Magne Luneng i Målselv sier at Målselv i 2018 hadde høyt fødselstall, og at han har snakket med kommunal helsesøster som sier at nedgang etter et slikt år er naturlig. Men han registrerer at det er fall i fødselstall og at også Målselv har en nedgang i et fireårs perspektiv – selv om nedgangen for Målselv er lav målt opp mot nabokommunene.

– Men det er en trend i tiden at det fødes færre barn. Den langvarige trenden er at vi ser elevtall i skolene går ned. At fødselstallene synker er bekymringsverdig ikke bare for oss i Nord-Norge, men for hele landet, sier han.

Luneng sier det kommunene kan gjøre er å fortsatt legge til rette for at folk skal få barn – og da tenker han ikke minst på at det er å gi garanti om barnehageplasser til alle, at man har gode boområder, gode skoler og attraktive tilbud også for de voksne.

– Vi må gjøre det sånn at det oppleves som enkelt og greit å få barn der man bor. Nå er det jo også en trend i tiden at folk velger å få barn noe seinere i livet enn før. De velger utdanning først – og det er jo bra. Det kan være vanskelig å få barn tidligere i livet på grunn av de økonomiske utfordringene som følger med. De velger å ikke etablere familie før de er ferdig utdannet og i jobb. Men det kan være flere ting også som spiller inn som sier meg at vi kanskje må ut og spørre målgruppa om hva det er som gjør at man velger å ikke få barn, sier Luneng.

Får konsekvenser

Ordfører i Balsfjord, Gunda Johansen, sier fødselstallene i Balsfjord speiler det som skjer ellers i hele Nord-Norge. Hun er spent på de nye tallene for SSB som er like rundt hjørnet.

– Fødselstallene for Balsfjord de siste fire år er bekymringsfulle. Det er en indikator på at vi har en godt voksen befolkning, og for få i aldersgruppen der det er naturlig å få barn. Dette har konsekvenser for den desentraliserte barnehage- og skolestruktur vi tverrpolitisk har holdt fast på. Men det sier seg selv at årskull med 30-40 barn gjør det vanskelig å opprettholde strukturer slik de er i dag, sier hun.

Barnetallene synker og det får konsekvenser også i Balsfjord.

– Endret bosettingsmønster der vi ser at unge flytter inn mot sentra i kommunen og ut av kommunen til mer bynær strøk rammer særlig distriktene i Balsfjord. For å tiltrekke oss barnefamilier tror jeg vi må sørge for forutsigbare og bærekraftige strukturer. Barnefamilier velger gjerne ikke å bo ute i distriktene dersom de ikke har familiær tilknytning til stedet. Det som skaper den aller beste forutsigbarheten for unge er at det er mulig å få jobb nært bosted. Hverdagen er for travel til at folk med små barn velger en pendlertilværelse hvor tid må brukes for å komme seg mellom jobb og bosted, sier hun.

I Balsfjord er det slik at elevtallene til skolene er mest stabil i Nordkjosbotn.

– Det tolker jeg som en bekreftelse på at det er særdeles viktig at distriktskommuner tiltrekker seg større næringsetableringer. Flere store næringsetableringer i Nordkjosbotn omkring 2010 har nok hatt betydning for den stabiliteten vi ser der, sier hun.

Johansen legger til at lave fødselstall med påfølgende befolkningsnedgang vil få store konsekvenser i forhold til å opprettholde velferdstilbudene i en kommune.

– På sikt vil det også true velferdsstaten slik vi kjenner den i dag, sier hun.