Tom André sa opp bankjobben i Oslo for å starte burgerrestaurant i heimbygda:

FØLER SEG LURT: Tom André Johnsen flyttet hjem til Bardu for å starte burgerrestaurant på oppfordring fra kommunen. Over et år etter hjemflyttinga har han fortsatt ingen restaurant, men derimot mange dårlige erfaringer med Bardu kommune. Foto: Gjermund Nilssen
FØLER SEG LURT: Tom André Johnsen flyttet hjem til Bardu for å starte burgerrestaurant på oppfordring fra kommunen. Over et år etter hjemflyttinga har han fortsatt ingen restaurant, men derimot mange dårlige erfaringer med Bardu kommune. Foto: Gjermund Nilssen

Føler seg lurt av Bardu kommune

BARDU: Tom André Johnsen gikk rundt i Oslo med en drøm om å starte burgerrestuarant hjemme på Setermoen. I desember 2018 ble han kontaktet av en entusiastisk kommuneledelse som hadde hørt om denne drømmen. Men nesten to år senere har han fortsatt ingen restaurant og han føler seg lurt trill rundt av kommunen.

Publisert Sist oppdatert

Tom André er mannen som står i sentrum for saken som har ført til beskyldninger om trakassering og mobbing av kommunalt ansatte, som har fått formannskapsflertallet til å avskilte kommunens egen bygg- og eiendomsavdeling fra videre arbeid med ombygging av Veksthuset og som har ført til at dårlig samarbeidsklima innad i Bardu kommune er blitt et offentlig samtaleemne i Bardu. Men selv har han liten skyld i dette. Han har nemlig bare fulgt drømmen sin, stolt på lovnadene fra kommunens øverste ledelse og gjort det han trodde måtte til for å få startet en moderne hamburgerrestaurant i sin barndoms heimbygd. Men så langt har ingenting blitt som det skulle da han sa opp en trygg bankjobb i den hovedstaden han hadde bodd i gjennom 14 år.

– Det er klart at jeg føler meg lurt, for ut fra forutsetningene så er jeg jo det, sier Johnsen, som opplever at Bardu kommune har opptrådt svært uprofesjonelt overfor ham i den famøse «veksthussaken».

– Ja, dette har vært veldig uprofesjonelt, og jeg synes kommunen framstår som veldig dårlig til å skille rollen som næringsaktør fra rollen som en aktør som vedlikeholder, leier ut og tilrettelegger for aktivitet i sine egne bygg, sier han.

Kommunalt bråk

Saken om Johnsens burgerrestaurant nådde et foreløpig klimaks i formannskapet for drøyt to uker siden. Da vedtok nemlig flertallet å si nei til et forliggende tilbud på 3,9 millioner kroner for ombygging av kantinelokalene i det kommunale Veksthuset til Johnsen restaurantformål, og i stedet vedtok man å nullstille anbudsprosessen, utarbeide nytt anbudsgrunnlag, fristille kommunens egen bygg- og eiendomsavdeling fra videre arbeid med saken, overlate all videre saksbehandling til den kommunale næringssjefen, lyse ut nytt anbud og få saken til ny behandling i formannskapet så snart som mulig. Vedtaket utløste rabalder internt i kommunen, og i Nye Troms sist tirsdag slo lederen for bygg- og eiendomsavdelinga, Frank Strømseth, fast at han følte både seg selv og avdelinga si som mobbet og trakassert av politikerne som vedtok å frata avdelinga videre arbeid med saken. Men for Tom André Johnsen begynte slett ikke saken der.

Ble kontaktet

Johnsen forteller at han i desember 2018 ble kontaktet av kommunen, for det hadde da kommet noen i det kommunale systemet for øret at han hadde ytret seg om en drøm om å flytte hjem, starte restaurant og slik avslutte 14 år med hovedstadstilværelse.

– Jeg er økonomiutdannet og jobbet i bank, men har alltid hatt mat og matlaging som sideinteresse, Derfor tenkte jeg at det hadde vært kult å jobbe fram en skikkelig matplass her, sier han.

Resultatet av denne kontakten ble i alle fall et uformelt møte med daværende rådmann Håvard Gangsås, ordfører Toralf Heimdal og fungerende næringssjef Lise Bjørkeng.

– Jeg fikk veldig positive signaler her, og det var tydelig at de var begeistret for planene mine, sier Johnsen.

Allerede måneden etter, i januar 2019, ble det klart at kantina i det kommunale Veksthuset var det beste lokaliseringsalternativet kommunen så for seg, og Johnsen hadde da et møte med enhetslederen for kommunens samfunn- og utviklingsavdelinga der mulighetene ble diskutert og Johnsen fikk overlevert ei plantegning over lokalene. Leiekontrakt ble også diskutert, og i etterkant ble denne utarbeidet.

– Ja, leiekontrakten var i store trekk utformet og klar i mai 2019, sier Johnsen.

Sa opp jobben

I juni 2019 var planene så konkrete og utsiktene så lyserøde at Johnsen tok en avgjørelse på å si opp jobben sin og flytte nordover. I september 2019, altså for et drøyt år siden, var han atter på plass på Setermoen, og da ble også de siste detaljene i leiekontrakten spikret. 18. september gikk han gjennom lokalene sammen med næringssjefen og lederen for bygg- og eiendomsavdelinga, og da fikk han også nøkler til lokalene og beskjed om at han kunne begynne med å rydde ut utstyr han ikke trengte.

– Da var altså en leiekontrakt klar, jeg hadde fått utlevert nøkler og det var ikke kommet fram én eneste kommentar som kunne få meg til å tenke at det var problemer med lokalet sett opp mot den planlagte drifta. Men mot slutten av dette møtet skjedde det noe som i ettertid framstår som et avgjørende vendepunkt, sier Johnsen.

Og det konkrete vendepunktet han snakker om kom da Johnsen spurte hvor han kunne finne bryteren for å slå på avtrekket.

– De kunne ikke svare meg på det, og da vi begynte å kikke opp i «avtrekkshetta» begynte vel alle å ane at alt ikke var som det skulle være …

Det var nemlig lite der som tydet på at avtrekket var tilkoblet, men Johnsen sier at han fikk en lovnad om at dette skulle bli sjekket opp og at det ikke skulle være problem.

Men et problem var det, selv om det ikke var verre enn at Johnsen 23. september fikk vite at dette kunne ordnes av en VVS-montør for om lag 200 000 kroner.

Langt lerret

Prosjektet var altså fortsatt på skinner, men 2. oktober kom det kontramelding fra bygg- og eiendomsavdelinga.

– Da var beskjeden at det bare var å gi opp prosjektet, og denne beskjeden kom altså 12 dager etter at ingen kjente til noen problemer med lokalet. Jeg hadde da sagt opp jobben min og flyttet til Setermoen for å starte en virksomhet som jeg var blitt oppfordret til fra kommunen, og plutselig var det som om ei kommunal avdeling fant ut at jeg ikke skulle få denne muligheten likevel. Dette fant jeg meg ikke i, og jeg fikk da støtte fra andre deler av administrasjonen og rådmannen, sier Johnsen.

I månedene fram mot jul i fjor ble det så gjort forsøk på å finne alternative løsninger, men Johnsen opplevde da å få motstridende informasjon og signaler fra ulike deler av den kommunale administrasjonen.

I alle retninger

– Informasjonsflyten gikk i alle retninger, og jeg følte meg som en kasteball som ikke ante hva som skjedde. Jeg fikk også et inntrykk av at saken ikke ble prioritert, og det oppsto mange misforståelser.

I desember 2019 fikk så Johnsen beskjed om at et annet VVS-firma var kontaktet for å prøve å finne en annen løsning på ventilasjonsproblematikken, og ifølge Johnsen ble det i januar 2020 gitt et tilbud på ei løsning som ikke ville beløpe seg til mer enn litt i overkant av 100 000 kroner.

– Men dette ble kontant avslått av bygg- og eiendomsavdelinga i kommunen, og nå ble det plutselig snakk om en fettoppsamler, flytting av kjølerommet og flere ting opp mot godkjenning fra Mattilsynet. Selvsagt skal ting være orden slik at Mattilsynet skal kunne godkjenne det, men det er jo jeg som driver som har ansvaret overfor dem. Det virket nå rett og slett som om alt mulig ble gjort for å trenere denne saken, slik at jeg ikke skulle kunne få starte med virksomheten min. Ja, jeg følte meg rett og slett motarbeidet av administrasjonen, og jeg ba da om et møte med rådmannen og ordføreren for å få klarhet i hva som foregikk, sier Johnsen.

18. februar ble det så avholdt et møte, og her sier Johnsen at han fikk en beklagelse fra daværende rådmann.

– Ja, han beklaget håndteringa av saken på vegne av administrasjonen. Det ble også klart i dette møtet at kommunen ønsket å sette lokalet i driftsmessig stand, men at dette skulle gjøres så billig som mulig, sier Johnsen, og legger til at han også ble lovet bedre kommunikasjon fra kommunens side i tida framover.

Kostnadskarusell

Senere i februar fikk så Johnsen vite at det var innhentet et kostnadsestimat for jobben som «måtte gjøres», og nå var prosjektet kommet opp i 2,7 millioner kroner.

– Oppdraget var altså å gjøre det så billig som mulig, men det motsatte skjedde. Nå forsvant all min tillit til administrasjonen, sier Johnsen.

I mars kom så koronaen til landet, og i perioden som fulgte opplevde Johnsen å få lite informasjon om prosjektet i Veksthuset. Han fikk imidlertid signaler om at det foreliggende kostnadsestimatet ikke skulle gjelde, at administrasjonen skulle gjøre ei ny vurdering, men ellers hørte han ingenting. I april fikk han så informasjon fra rådmannen om at oppdraget med å sette lokalet i stand til så lav kostnad som mulig var gitt bygg- og eiendomsavdelinga, men etter det ble det stille igjen. I mai purret han så på kommunen og fikk til svar en lovnad om at han skulle bli holdt løpende oppdatert. I juni purret han så på igjen, og nå fikk han beskjed om at kommunen bare hadde kvalitetssikring igjen før et anbud på prosjektet kunne sendes ut. 10. juni vedtok så kommunestyret å sette av 1,5 millioner til renovering av lokalene, og 18. juni ble anbudet lagt ut.

– Men det henger jo ikke på greip at kommunestyret har satt ei ramme på 1,5 millioner, mens det eneste foreliggende kostnadsestimatet var på 2,7 millioner. Det virket rett og slett som om man ikke ønsket at noen skulle ta på seg denne jobben, sier Johnsen.

Og det var da heller ingen som la inn tilbud på denne jobben innen anbudsfristen 7. august. Nå ble ny frist satt til 9. oktober, og, som det kom fram i formannskapet 14. oktober, kom det inn et tilbud i denne runden. Dette tilbudet var på hele 3,9 millioner, og Johnsen skjønner veldig godt at kommunen ikke vil bruke nesten fire millioner skattekroner på å bygge om et kommunalt lokale til hans private virksomhet.

Tror fortsatt

– Ja, selvsagt skjønner jeg det, men det er jo ikke det som er saken. Jeg flyttet hit for å starte en virksomhet ut fra en klar avtale med kommunen. Jeg har ikke bedt om å få et lokale som er oppgradert for fire millioner, og det er da også helt meningsløst at det skal skje. I januar forelå det ei løsning for 100 000, og nå er altså prisen oppe i nesten fire millioner. Det er jo galskap, og jeg lurer jo veldig på hva som er inkludert i denne summen, sier Johnsen, som har bedt om innsyn i anbudsgrunnlaget.

– Tror du fortsatt på at du får realisert drømmen din om å starte burgerrestaurant på Setermoen?

– Ja, jeg gjør jo det.

– Tror du at denne restauranten blir å finne i Veksthuset?

– Ja, per nå så tror jeg fortsatt det, men jeg holder alle muligheter åpen. Det er jo unektelig et aspekt at tilliten min til den delen av administrasjonen som drifter Veksthuset ikke er på topp slik denne saken har utviklet seg, og dersom jeg skal etablere meg der forutsetter jeg at det blir så klare retningslinjer at jeg ikke opplever å bli plaget i det daglige virket. Da jeg flyttet hjem trodde jeg at hverdagen min skulle bli preget av hardt arbeid og oppstartsproblematikk, men til nå har den altså handlet om noe helt annet, sier Tom André Johnsen, som svarer slik på spørsmålet om hvordan hans restauranttilbud vil se ut om/når det endelig kommer i drift:

– Det skal bli en kul burgerrestaurant der maten lages fra bunnen av med lokale råvarer. Jeg vil samarbeide med lokale leverandører, og i tillegg til burgerne vil det bli et alternativt lunsjtilbud, skjermer for å se fotball og annet, dart og det som ellers skal til for å få et trivelig samlingssted, sier Johnsen, som også vil servere drikke både med og uten alkohol i restauranten sin.

– Skjenkeløyve har jeg fått innvilget, og jeg må bare ta de testene som skal til, avslutter han.

Powered by Labrador CMS