Folkeopplysning

Boka er delt inn i kapitler og korte underkapitler med morsomme og spennende fortellinger og anekdoter. Spektakulære naturfenomener gir ekstra krydder til framstillinga og viser hvor mangslungenlivet på kloden vår er etter millioner av års utvikling.

Det er en sprudlende, artig og veldig lærerik bok Sverdrup-Thygeson har skrevet. For to år sia kom «Insektenes planet» av samme forfatter. Ei bok som ble solgt i mange eksemplarer.

Neshornet

Men boka er også et kampskrift og et kraftfullt innlegg i debatten vi er inne i om naturødeleggelser og tap av artsmangfold. Den åpner med at forfatteren besøker National Museum i Dublin og til sin fortvilelse ser utstilt et neshorn med avkappa horn.

Illegalt salg av slike horn er big business i million-/milliardklassen. For å redde arten fra total utryddelse har nasjonalparker i Afrika begynt å bedøve dyra og sage av hornet. Dette hornet består av kreatin, det samme stoffet vi har i negler, men særlig i deler av Asia fins den feilaktige oppfatninga at pulver fra neshornet har medisinske egenskaper.

Så dermed krypskytes neshorn for hornets skyld, eller stjeles på museer! Den lyssky virksomheten er blitt meir lønnsom jo nærmere neshornet når den totale utryddelse, fordi etterspørselen er mye større enn tilbudet.

Ikke mitt ansvar

Forfatteren har følgende å si om dem som har en sånn instrumental og destruktiv holdning til natur og artsmangfold:

«I den grad man overhodet tenker på naturen, er det som en slags fjern og upåvirkelig ressursbank. Et sted skilt fra oss mennesker og våre komfortable liv og hverdager - et servicesenter, der vi kan hente ressurser uten begrensninger og forvente tjenester uten forbehold, når vi lyster - men som ellers ikke angår oss noe særlig.»

Isteden viser forfatteren at vi er innvevd i naturens flettverk, at vår eksistens er avhengig av alt liv på jorda. Som art er menneskene overlegne og står på naturens skuldre, men uten resten av naturens yrende liv, har vi ikke noe liv.

Naturens rensing

Visste du at drikkevatnet i New York bare har naturlig rensing? Store arealer er kjøpt opp rundt byen og det er inngått økonomiske avtaler med bønder og andre for å holde naturen rein, slik at regn og smeltevatn fra snø renses gjennom vegetasjon og jordsmonn før det når bekker, elver og reservoarer og etterpå renner gjennom tunneler, akvedukter og rør før det friskt spruter ut av springen. Naturens renseanlegg er mye, mye billigere for byen enn et industrielt renseanlegg!

I Norge hadde vi en av verdens største populasjoner av elvemusling, tidligere kalt elveperlemusling. Et voksent eksemplar kan rense 40-50 liter elve- og bekkevann i timen!

Tragedien for muslingen, som ligner på et skjell, er at om lag hver tusende individ har en perle i seg. I middelalderen ble det toppmote blant geistlige, adel og kongelige å pynte seg med perler, i smykker og på klær.

Etterspørselen steig voldsomt, grådigheita overtok, og på tidlig 1700-tall var det ikke lenger lønnsomt å søke etter muslingene her til lands, fordi de var nesten borte. Men kanskje lever det ennå noen fra den tida, for muslingene kan bli 300 år gamle!

Smakssoppen

Ølgjærsoppen er 1/10 av et hårstrå i størrelse, men denne mikroorganismen er kjempeviktig, ikke bare i ølbrygging, men i vinproduksjon og når grovbrød og boller skal bakes.

Stikkvepsen har en avgjørende rolle i vinproduksjonen, for i magen har den stappfullt med ølgjær året rundt. Vepsen suger sødme ut av druen først når den er moden, og samtidig overføres ølgjær til frukten. Dermed starter prosessen med å omgjøre sukker og stivelse i drua til alkohol. Vepsen har ulike varianter av ølsoppen i magen, dermed blir det mange smakskvaliteter på vinen.

Naturen er mangfoldig!

Blåfargen

Et annet eksempel fra boka er den kjempestore, blå morpho-sommerfuglen fra Amasonas. Hvordan kan den være blå på oversida av vingene når den ikke har blått pigment?

Jo, fargen skapes av nanostrukkturer, bitte, bitte, bitte små strukturer på overflata som bryter lyset og gir en metallskinnende overflate. Ikke overraskende da at tekstilindustrien har forsøkt å kopiere dette naturfenomenet, det samme har trykkeri- og sikkerhetsbransjen gjort, f.eks på pengesedler.

Omfattende

Det er så mange andre eksempler i boka, f.eks. om medisiner vi har fått fra planter og dyr, om kjærligheten mellom sopp og orkide ,om hvorfor plener er svært lite miljøvennlige, om hvordan småkryp renoverer og omdanner materie i et evig kretsløp, om hvor viktig kvalens driting har vært, om hvorfor japanerne har brukt isfuglens nebb som modell for sine høghastighetstog, om minimaneten som har evig liv, eller om den smarte slimsoppen og hvorfor flathogst er brutal naturødeleggelse.

Her er det mye å bli opplyst om!

Erindringsblindhet

Av 10 millioner arter på kloden er 1/8 i ferd med å dø ut. Nesten 1/4 av landarealet er forringa. Havene er plastfylte. Forfatteren peker på at vi lider av erindringsblindhet, at nedbryting og ødeleggelser går så fort at vi venner oss til det. At hver ny tilstand på en måte blir den naturlige, og så reagerer vi ikke tidsnok.

Men forfatteren viser også til at fattigdommen er mye mindre enn før, og ni av ti personer i verden kan lese. Så det viser hva som kan oppnås, men det er ikke mulig med økende ressesursbruk, vi må skape en gjennomgripende samfunnsendring og samarbeide over landegrensene. Det kan vi klare, er hennes budskap.

«La oss bruke vår posisjon som Homo sapiens, det kloke mennesket, der oppe på naturens skuldre, til å se framover, mot den framtiden som skal komme. Som våre barn og barnebarn skal leve i. Den legger vi grunnlaget for gjennom våre handlinger i dag», lyder forfatterens avslutningsord.

En ting er sikkert; minst ett av barnebarna mine får boka i julegave!