For mange er studieforberedende veien og gå

Ett av disse er studiespesialisering.

Studiespesialisering er et utdanningsprogram for videregående opplæring som gradvis overtok for den tidligere studieretninga Almenne, økonomiske og administrative fag i 2006.

Dette programmet er valget for mange som ikke ønsker en yrkesfaglig utdanning og som vet at deres styrke er av en teoretisk eller akademisk karakter. Det er i dette studiet mulig å velge fordypning innen enten realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi. For de som velger sistnevnte kategori er det nå innført psykologi som valgfag, med undervisning 5 timer i uka.

Noen yrker krever realfag

De utdanningene som krever at en har tatt realfag, er spesielt utdanninger som medisin, veterinær og tannlege (odontologi), ingeniørutdanninger og andre tekniske fag. Dette gjelder også ulike realfag på universitetsnivå, som biologi, fysikk, matematikk og kjemi.

Så for den som vil til et yrke som har mye realfag i seg, eller ønsker å bli lege, tannlege eller ingeniør, kommer en vanskelig utenom realfagene.

Hvis realfagene ikke er det som står øverst på lista, har du fremdeles tilgang til størsteparten av utdanningene på høgskole og universitet. Og skulle du angre deg en eller annen gang, kan du alltids ta fagene du trenger som privatist.

Nyttig kompetanse i en mediestyrt hverdag

For de aller fleste andre utdanninger på høgskole og universitet holder det lenge med generell studiekompetanse. Dette gjelder blant annet studier som lærer, jurist, psykolog, pedagog, sykepleier, økonomiske studier, statsvitenskap, sosionom, sosiolog – og mange flere.

Mange velger å kombinere studiekompetanse med et videregående utdanningsprogram som gir rom for praktisk undervisning i tillegg. Et slikt program er Medier og kommunikasjon. Hvis du siden tar høyere utdanning, kan du blant annet bli journalist, tekstforfatter, webdesigner, lyd- eller filmprodusent, i tillegg til en rekke andre yrker.

– Dette er et tilbud som her på Bardufoss har vært litt småtruet. Men vi har fått alle tre årene til skolen, og det gjør at elevene kan fullføre her hos oss, sier Anna Merete Korbøl, rådgiver ved Bardufoss videregående skole.

E-sport er et valgfritt programfag for elevene på Medier og kommunikasjon. Inneværende år er det kun seks elever som har e-sport, og det har rektor ved skolen tidligere uttalt er litt mindre enn de hadde sett for seg på forhånd. Men det kan bekrefte det som i den samme settingen også ble nevnt; at e-sport er en gren som egner seg for kun et fåtall som er dedikert og har ambisjoner om å nå langt på nasjonalt og internasjonalt nivå.

For den sportslige og aktive

Idrettsfag er den tredje muligheten som kombinerer studiekompetanse med et praktisk fagområde. De som velger denne retningen er gjerne ungdom som er glad i fysisk aktivitet, trening, ekstremsport og friluftsliv.

Her er det mulig å få utøve idretten sin, som ski, skiskyting eller fotball, men også få prøve flere ulike ting. Elevene får videre tilbud om innføring og kurs i helt nye sporter, som golf eller ishockey, eller få spisset ferdighetene mot klatring og randonnee.

Etter som undervisninga legges på tvers av klassene, blir elevene kjent med flere de kan ha det gøy sammen med, samtidig som det læres ferdigheter i nye grener.

til helserelaterte yrker

Det er én klasse på hver av de tre utdanningsprogrammene, men rådgiveren skulle gjerne sett at de hadde to.

– Det å ha flere klasser gjør at vi som skole kan gi elevene flere ulike fagvalg, mener hun.

For samtlige studieforberedende fagprogram er svært mange ulike studieretninger innen rekkevidde. Samtidig får du med deg noen kunnskaper du kan bruke i mange andre yrker.

– Som hvis du går idrettsfag og siden blir sykepleier. En lærer som har kompetanse for eksempel innenfor medier og kommunikasjon, har mye ekstra med seg inn i klasserommet, sier Korbøl.

Studieforberedende med idrettsfag er også nyttig for den som sikter seg inn på yrker som fysioterapeut, idrettspsykolog, personlig trener, lærer, idrettskonsulent, politi eller rådgiver innen fysisk aktivitet og helse.

– Mange idrettsfagelever gjør seg karriere i Forsvaret, opplyser Anna Merete Korbøl.