INTERNASJONALT: Mannskapert fra Spania og Sverige skal operere «Snøhvit». De er kledd i oransje. De som er kledd i gult, her to av fem, er fra England og skal legge forholdene til rette. Lengst til høyre Paul Lindberg, mens han i solbriller er Juan Sabas. Foto: Terje Tverås
INTERNASJONALT: Mannskapert fra Spania og Sverige skal operere «Snøhvit». De er kledd i oransje. De som er kledd i gult, her to av fem, er fra England og skal legge forholdene til rette. Lengst til høyre Paul Lindberg, mens han i solbriller er Juan Sabas. Foto: Terje Tverås

Forbereder «Snøhvit» på hard boring

ALTEVATN: Denne uka klargjøres den italienskproduserte maskinen for tunellboring samtidig som turbindelene skal støpes inn i Salvasskardelva kraftverk.

Publisert Sist oppdatert

«Snøhvit» kaller arbeiderne denne tunellboremaskinen, på fagspråket kort og godt en TBM, som skal penetrere fjellsiden ved Altevatn til den kommer ut nesten 3 km oppe i Salvasskardet. Den vil ete seg gjennom fjellet kontinuerlig dag og natt, alle dager i uka, og etterlate seg en tunell på 2,8 meter i diameter. Bakerst spyr den ut fjellmasser på et transportbånd som kjøres vekk.

– Det er både kostnadsmessige og miljømessige fordeler å bore tunell med TBM i stedet for å sprenge, sier daglig leder Rune Skjevdal i Norsk Grønnkraft AS, som bygger ut Salvasskardelva kraftverk.

Skulle de ha sprengt, ville det gitt fire ganger så mye masse, noe han mener er unødvendig sett i lys av formålet med småkraftverk. Litt som å skyte spurv med kanon, legger han til. Dessuten går boringa mye fortere.

– Ulempen er at det er en «stor drill», det er mange kolli, maskinen er tung og lang med mye logistikk og representerer en ganske stor investering.

Det er ikke mange tunell-prosjekter i landet som tar i bruk TBM. På 1980-tallet var det mer vanlig enn de siste tiårene, ifølge Sjevdal. Han nevner store prosjekt som Røssåga-utbyggingen for noen år siden som benyttet teknologien, dessuten Follo-banen på Østlandet og Ulriken i Bergen. De sistnevnte var med større maskiner som boret jernbanetuneller.

Når «Snøhvit» har gjort jobben i Bardu, står andre prosjekter for tur, blant annet i Lærdal.

– Til småkraftverk er dette spennende og nytt. Prisene på sprengt tunell er av en slik karakter at dette prosjektet ikke hadde blitt bygd uten en tunellboremaskin.

: Anleggsområdet ligger ved utløpet av Salvasskardelva, der den renner ut i Altevatn gjennom en tidligere anlagt tunell.

Krone med 19 kuttere

Til tross for at TBM-en veier et par hundre tonn, var transporten gjennom dalen i mai uproblematisk i og med at maskinen ble delt opp, og den største delen på 35 tonn ikke overskred breddebestemmelsene som krever eskorte og stenging av veiene. Det var Toten Transport som sto for transporten helt fra Italia hvor «Snøhvit» ble produsert.

I forrige uke ble startjiggen som TBM-en skal skyves fra for å begynne å bore, montert foran fjellet ved utløpet av Salvasskardelva, vel 150 meter ovenfor bredden av Altevatnet. Jiggen er en stålkonstruksjon i seks deler og er boltet sammen til ei betongplate under. TBM-en griper fast i denne konstruksjonen og presser seg inn i fjellet. På denne måten kan mannskapet begynne å bore helt uten behov for å sprenge ut en starttunell.

Selve borekrona består av 19 kuttere på 17 tommer hver av hardt stål. I full drift er det ventet at boringa, med en skyvekraft på 6-700 tonn, vil avansere mellom 700 og 1000 meter i måneden. Planen er å bli ferdig til høsten.

Bak «lokomotivet» er det flere moduler til ulike oppgaver, som alle har transportbånd hvor massene sendes bakover på. Ved start er dette «toget» på ca. 100 meter. Når «Snøhvit» har boret 100 meter tunell, vil flere moduler henges på bakerst for massetransport og ventilasjon.

En av de fremste modulene inneholder en trang cockpit hvor en operatør har kontrollen med boringa og, ikke minst, styringa. TBM-en har svingradius på 350 meter og kan klare en stigning på 25 prosent. Denne tunellen starter flatt og har stigning på slutten. Fallhøyden er 140 meter fra inntaksdammen oppe i Salvasskardet.

: I en trang cockpit langt framme sitter den som skal holde rett kurs med maskinen inne i fjellet.

Gratis masse

Boremassene må utbyggeren finne en løsning på. Selskapet fikk ikke tillatelse til å opprette et nytt, permanent massedeponi ved utløpet av den nye tunellen. Dermed har de tilbudt massene gratis til alle som vil benytte seg av dem.

– Vi har sagt at de som ønsker det, kan få masser ferdig opplastet, sier Skjevdal.

Siden det er knyttet usikkerhet til massenes beskaffenhet før de har begynt å bore, har det vært laber interesse for å nyttiggjøre seg massene før man vet mer om kvaliteten. Ulike aktører i området skal ha sagt seg interessert i massene dersom det er mulig å bruke dem til for eksempel veibygging eller parkeringsplasser, men de sitter på gjerdet og vil ikke si ja takk på forhånd.

– Normalt er TBM-masser aller mest egnet til fyllmasser og oppfylling, ikke så mye til grusing av vei eller gårdsplasser, for eksempel. Men hvis det er lite trafikk, kan det være egnet til det også, sier Skjevdal.

Utbyggeren har tidligere benyttet slike masser foran egne kraftstasjoner og vil i sommer blant annet ruste opp parkeringsplassen til Talma sameby ved dammen.

: Mannskapert fra Spania og Sverige skal operere «Snøhvit». De er kledd i oransje. De som er kledd i gult, her to av fem, er fra England og skal legge forholdene til rette. Lengst til høyre Paul Lindberg, mens han i solbriller er Juan Sabas.

Internasjonalt miljø

Ved Altevatnet møter Nye Troms mannskapene som er i sving med å klargjøre tunellboremaskinen, et «monster» på hundre meter rigget opp med borekrona kloss inn mot fjellveggen.

– Nej, detta är inget monster, påpeker svensken Paul Lindberg i Entreprenørservice AS, som samarbeider med Norsk Grønnkraft i dette prosjektet.

Han har drevet med slikt arbeid i mange år og er vant til langt større TBM-er fra andre prosjekt og er en del av et internasjonalt miljø, hvor de som jobber i Norge, kjenner hverandre fra før. Lindberg jobber her sammen med fire spanjoler som skal operere maskinen.

– «Snøhvit» är liten i detta sammanhang, sier han.

Nysnøen har lagt seg på toppene ved Altevatn, ikke langt fra anlegget. Nordavinden tar tak i presenninger som blafrer mot den hvite maskinen. Den nordnorske sommeren viser sitt barske ansikt.

– Det er 40 grader i Spania nå, minner vi om.

De fire spanjolene svarer kontant i kor at ja, det vet de godt, og virker noe oppgitt av påminnelsen. En av dem trekker genseren lenger opp mot haka. Men kaldværet stopper ikke arbeidet som de er travelt opptatt med. Dessuten har de en skytsengel som passer på dem. I et monter noen meter oppe i fjellsiden har de installert Sankta Barbara.

– Hun beskytter alle som driver med arbeid under jorda, sier Juan Sabas på engelsk, også han ansatt i Entreprenørservice.

: Spanjolene har satt opp Sankta Barbara i fjellsiden. Hun skal beskytte alle som jobber inne i fjellet.

På anlegget jobber i tillegg fem engelskmenn med «field service» i det amerikanske selskapet The Robbins Company. De spør om det er vanlig at det er så kaldt i Nord-Norge midt på sommeren.

Kaldvær eller ikke, denne uka er en viktig milepæl for Salvasskardelva kraftverk. Planen er å starte boringa. Dessuten kommer de store turbindelene for innstøping i kraftstasjonen.

– Det er en av de mest spennende ukene i hele prosjektet, sier daglig leder Rune Skjevdal i Norsk Grønnkraft.

Powered by Labrador CMS