Forbilledlig i Bardu – skandale i Målselv

Det er sannelig ikke alle offentlige byggeprosjekter som ferdigstilles innenfor budsjettramma. Det finnes det ferske eksempler på både lokalt og nasjonalt, men i Bardu registrerer vi med glede at det er mulig å holde kontrollen. Der budsjetterte man med 50 millioner for å bygge Lappraen barnehage, og onsdag behandlet formannskapet ei sluttregning som ble på akkurat det. 50 millioner norske kroner. Man kan si «hurra» til langt mindre enn det.

Og hurra-stemning var da også det som preget formannskapet da politikerne behandlet byggeregnskapet onsdag. Ifølge vår tilstedeværende journalist var det tilløp til jubel blant politikerne da det presise regnskapet ble behandlet, og det skjønner vi godt. For så god økonomikontroll fra A til Å gjennom et så stort prosjekt, er intet mindre enn imponerende. Ja, det er rett og slett forbilledlig, og enhetsleder Johanne Sollid spredde godord på bærekraftig grunnlag da hun i vår tirsdagsavis roste prosjektledelsen, de kommunalt involverte og entreprenøren for god planlegging og tett samarbeid prosjektet gjennom.

Nå skal vi være forsiktig med å gå for langt i å vekke til live gamle spøkelser, men i gårsdagens avis fikk vi et grelt eksempel på at alle kommunale byggeprosjekter ikke blir gjennomført med samme stålkontroll som den vi har sett i det nevnte barnehageprosjektet i Bardu. Vi tenker da på ombygginga og renoveringa av Bardufoss ungdomsskole i Målselv, der siste regning nå endelig er betalt og kommunen har satt to streker under en sluttsum på 68,67 millioner kroner. Og for å si det forsiktig: Det var ikke det som var den opprinnelige planen. Visst er det kommet på noen kompliserende faktorer som gjør at sluttsummen ikke blir helt sammenlignbar med utgangspunktet her, men det er uansett et faktum at utgangspunktet for politikerne var et investeringsbehov på omkring 14 millioner for å flytte ungdomsskoleelevene fra Olsborg og daværende Bakkehaug skole til Bardufoss. Og det var det som var utgangspunktet for den politiske avgjørelsen om å legge ned ungdomstrinnene på de to nevnte skolene. Når vi nå vet at sluttkostnaden ble nesten det femdoble av utgangspunktet, får vi bare håpe at nåværende rådmann Hogne Eidissen har rett når han sier at kommunen har lært av dette prosjektet. For prosjekt Bardufoss ungdomsskole går inn i målselvhistoria som intet mindre enn en skandale. Fordi kontrollen med bruken av et stort antall skattebetalermillioner har vært fraværende. Og fordi den politiske avgjørelsen om å legge ned to velfungerende skolemiljø i 2009 ble tatt på et grunnlag som vi i dag vet var fullstendig feil.

Men Målselv er ikke alene om å stå i skammekroken for kostnadsgalopperende offentlige byggeprosjekter. I Salangen ble skolebygginga over dobbelt så dyr som det budsjetterte, og de siste dagene har vi gjennom en rapport fra Riksrevisjonen fått se at heller ikke landets ypperste offentlige institusjon har orden i de byggerelaterte sysakene sine. For jobben med å skaffe Stortinget nytt post- og varemottak, flere kontorer og ny innkjøringstunnel er blitt over 700 millioner kroner dyrere enn det budsjetterte. Og i tillegg er ferdigstillelsen forsinket med et år, og det er også betenkeligheter knyttet til anbudsprosessen. «Pinlig for Stortingets presidentskap» er ordene Aftenposten bruker om dette på lederplass, og det er en beskrivelse vi stiller oss 100 prosent bak.

For det er ikke greit når offentlige byggeprosjekter sprekker så det ljomer, slik vi så altfor ofte får se eksempler på. Det er mange grunner til at dette ikke er greit, og den kanskje aller viktigste er at slik ukontrollert bruk av fellesskapets penger bidrar til å undergrave den tilliten mellom folket og de offentlige forvalterne som er selve grunnlaget for demokratiet vårt. For det er like vanskelig å forklare som å forsvare at det tilsynelatende ukontrollert kan renne penger ut av fellesskapskassa i et offentlig byggeprosjekt, samtidig som de offentlige forvalterne kan pålegge innbyggerne eiendomsskatt og andre belastninger for å fylle opp den samme kassa igjen. Slikt skaper politikerforakt og forakt for det offentlige, og det er en samfunnsmekanisme ingen er tjent med at det nøres opp under. Derfor er det forbilledlig når 50 budsjetterte millioner ender opp som 50 millioner i sluttregnskapet for barnehagebygginga i Bardu. Hurra for det! Og hurra for Bardu! Denne gang.