Fordeling av helikopter og beredskap

Arkivfoto: Torbjørn Kosmo
Arkivfoto: Torbjørn Kosmo

«Det er en kjensgjerning at regjeringen med Høyre i spissen i stor grad ønsker å privatisere offentlige tjenester, men det er på tide å forholde seg til virkeligheten om hva det vil si å ha et forsvar og politi, og den kompleksiteten dette innebærer.»

Publisert Sist oppdatert

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Regjeringen har brutt det såkalte «definerte» forliket tilbake i tid, der det ble garantert dedikert helikopterstøtte til Hæren og beredskap i nord. Nå jobbes det knallhardt for å implementere ei fordeling på 15/3, der Rygge får 15 og Bardufoss får 3 maskiner. Vi vet at det til enhver tid gjennom flere år har vært 2 maskiner på kontinuerlig beredskap begge plasser, nettopp for å ivareta beredskapen militært og sivilt. En skissert fordeling kan ikke på noen måte forsvares, da det med stor sannsynlighet ikke kan opprettholdes tilstrekkelig med maskiner på beredskap lokalisert på Bardufoss (det sentrale helikoptermiljøet i Norge). Med andre ord: Beredskapen i nord står i fare!

Dette har jeg nå presisert til Stortinget sist uke, og jeg vet at det jobbes med å opprettholde ei fordeling på 9/9, men det synes særdeles krevende. KrF sitter med stor sannsynlighet på nøkkelen, men vi vet av erfaring at partier selger seg for å komme i posisjon. Når man samtidig vet at den nye beredskapsbasen på Østlandet får nye sivile helikoptre til politiet, fatter ikke jeg at regjeringen rir sin halte kjepphest i denne saken. Det er regelrett skammelig at tydelige signaler fra både Fylkesmannen i Troms, politimesteren i Troms, og sist, men ikke minst, Odin Johannesen, som sitter med en militær tynge og analyse som beslutningstakere ikke på noen måte kan ignorere.

Saken handler ikke kun om helikopter i nord, men faktisk hvilken effekt det på sikt kan bli hvis det ender med at hele 339-skvadronen på Bardufoss blir radert til det minimale. I den sammenheng er det avgjørende å reflektere over at synergieffekten kan få konsekvenser som rammer både Skjold, Setermoen, Heggelia, Ramsund og den nye satsingen på oppbygginga av Forsvarets struktur i Finnmark, dette i tillegg til den allerede nevnte sivile beredskapen.

Dette er meget alvorlig, og jeg begriper ikke at forsvarsministeren og tidligere forsvarsansatte fra nord, i beste sendetid, proklamerer at dette skal løses med leie av sivile helikopter. Det er mange dyktige sivile piloter som også har militær utdanning og bakgrunn, men det gjelder ikke overalt. I tillegg er ikke sivile aktører godkjent til formålet, spesielt når vi snakker om taktiske militære operasjoner og generelle klareringer som kreves for å være knyttet til Forsvaret.

Det er en kjensgjerning at regjeringen med Høyre i spissen i stor grad ønsker å privatisere offentlige tjenester, men det er på tide å forholde seg til virkeligheten om hva det vil si å ha et forsvar og politi, og den kompleksiteten dette innebærer. Det samme gjelder tanken om privatisering og nedleggelse av Forsvarets verksteder. Dette kan man ikke sitte stille og se på.

NH90 gidder jeg ikke å kommentere noe vesentlig, da hele prosjektet har nok med å holde hodet over vannet med tanke på primæroppgaven som per nå er i en kritisk situasjon for å klare å levere i henhold til bestillingen og oppdraget.

Jeg ser det som en selvfølge at et tverrpolitisk Troms, Nordland og Finnmark nå kjører hardt på opp mot Stortinget i denne saken. Noe annet vil være et svik mot hele landsdelen både militært og sivilt, men også Norge sin forsvars- og beredskapsevne generelt. Hva tenker våre allierte om kaoset vi er vitne til? Jeg bare undres.

Det såkalte forliket to år tilbake i tid er ikke verdt papiret det er skrevet på, dessverre!. At Arbeiderpartiet føler seg lurt, vitner om dårlig håndverk fra alle parter de siste to årene. Vedtak en sein kveldstime, med få representanter til stede, kan vanskelig bli noen suksess. Det hele vitner om et kynisk spill med manglende retorisk forankring. Man skulle ikke tro at noe slikt kunne skje i moderne tid, men det er dessverre et faktum.

Det beste ville nå ha vært en regjeringskrise, der vi kunne ha fått en regjeringsskifte med Arbeiderpartiet og Senterpartiet som styrende partier, der Senterpartiet setter et ultimatum for en koalisjon, nettopp for at det er de som virkelig har frontet denne saken til fulle. Arbeiderpartiet har etter en lang tid i koma endelig begynt å våkne, men det trengs kontinuerlig overvåking. Den overvåkinga må vi stå for, nå!

Delta i debatten
Send inn din ytring på e-post til redaksjonen@nye-troms.no

Powered by Labrador CMS