LEDER:

Forlokkende med gratis museum

Foto: Terje Tverås
Foto: Terje Tverås

Museene er samfunnets hovedlink til forhistorien. De bidrar til å gi den oppvoksende slekt et førstehånds innblikk i hvordan det var å leve før blant annet internett, mobiltelefoner, biler og passivhus.

Publisert Sist oppdatert

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Administrerende direktør ved Museum Stavanger, Siri Aavitsland, uttalte i forrige uke til NRK at det bør bli gratis inngang på norske museer. Bakgrunnen for utspillet var at det nylig åpnet ei utstilling ved Norsk barnemuseum i Stavanger som heter «Fattigdom i verdens rikeste land» med undertittelen «Penger som inngangsbillett». Ironisk nok må en familie på fire personer betale 330 kroner for å se utstillinga. Det er det mange familier som ikke har råd til å betale. Mange får derfor ikke med seg ei utstilling som viser at det er dyrt å vokse opp i verdens rikeste land. I 2016 tilhørte 10,3 prosent av alle barna i landet ei husholdning med vedvarende lavinntekt.

• Vi støtter utspillet fra museumsdirektøren. Hun er definitivt inne på noe når hun sammenlikner museene med folkebibliotekene. De sistnevnte er gratis for alle. Museer og folkebiblioteker er begge kunnskapsinstitusjoner som tar vare på vår felles kulturarv. Staten krever dessuten i sine tildelingsbrev til museene at de skal være åpne og inkluderende for alle. Inngangsbillettene gjør det vanskelig å oppfylle dette kravet. Hadde det vært opp til museene selv, er vi overbevist om at de ville kuttet ut å kreve inngangspenger for lengst hvis de hadde hatt økonomiske muskler til det. Men slik er ikke hverdagen i museums-Norge. Mange museer sliter med å få endene til å møtes. De trenger derfor mer penger, og ikke mindre penger i framtida.

• Det er ingen gullgruve å drive museer i Norge. Snarere tvert imot. Spør bare Midt-Troms museum. Vårt regionale museum har en stor bygningsmasse spredt ut over ni kommuner. Mangel på vedlikeholdsmidler gjør at museet sliter med å holde mange av bygningene i hevd. Da sier det seg selv at museet trenger de inntektene de kan få, inkludert billettinntektene. I 2017 utgjorde billettinntektene 8 prosent av inntektene til norske museer. Det er en liten, men likevel viktig andel for museene. Noe som betyr at staten må kompensere for frafallet av disse inntektene hvis det skal bli gratis inngang på norske museer. Midt-Troms museum er riktignok svært flink til å søke om tilskudd i alle retninger til sine prosjekter, men det kan på ingen måte erstatte billettinntektene. Tilskuddene er allerede en viktig bidragsyter for å få mange av museets prosjekter til å gå rundt.

• Museumsdirektør Aavitsland i Stavanger foreslår momsfritak som løsninga for å få realisert gratis inngang på landets museer. I dag betaler publikum lavmoms på museumsbilletten. Til gjengjeld får museene momsrefusjon på sine anskaffelser og investeringer. Hvis billettene fjernes bør momsfritaket videreføres. «Erfaring fra andre land tilsier at besøket kan øke med 30-50 prosent med gratis inngang. Det vil generere inntekter fra museumsbutikker, kafeer og liknende», ifølge museumsdirektøren i oljebyen. I tillegg tar hun til orde for at norske museer bør prøve ordninga med frivillige donasjoner fra publikum, som er vanlig i mange land. Det betinger selvfølgelig at museene blir oppfattet som så attraktive at folk frivillig vil gi en skjerv etter et besøk. Det er museenes eget ansvar.

• Alt dette er gode forslag. Det gleder oss derfor at kulturminister Trine Skei Grande har signalisert at det må være mulig å få til gratis museer også i Norge. Spesielt ettersom land med betydelig dårligere økonomi får til gratis inngang på sine museer. Regjeringa vil komme tilbake til betalingsordningene i forbindelse med sin museumsmelding. Det er all mulig grunn til å håpe og tro at meldinga vil gi museene et løft. De har en viktig oppgave som formidlere av vår historie fra ei fordums tid. Museene er samfunnets hovedlink til forhistorien. De bidrar til å gi den oppvoksende slekt et førstehånds innblikk i hvordan det var å leve før blant annet internett, mobiltelefoner, biler og passivhus. Et slikt levende innblikk kan verken apper eller en dataskjerm gi. I hvert fall ikke ennå.

Delta i debatten
Send inn din ytring på e-post til redaksjonen@nye-troms.no

Powered by Labrador CMS