Forsvarssjefen krever kostbart landmakt-forlik dekket inn
OSLO: Ekstrautgiftene som stortingsforliket om Hæren og Heimevernet pålegger Forsvaret, må dekkes inn i sin helhet, krever forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.
– Forliket på Stortinget knyttet til utviklingen av landmakten øker Forsvarets driftskostnader med flere hundre millioner årlig, sa forsvarssjefen i en tale i Oslo Militære Samfund mandag.
Bruun-Hanssen slo fast at han forutsetter at ekstrakostnadene dekkes inn utenom det som må til for å oppfylle den nye langtidsplanen for Forsvaret, som Ap, Frp og Høyre sikret flertall for i 2016.
– Alternativet vil være en betydelig ubalanse mellom oppgaver og ressurser, som kun kan håndteres ved å stanse høyere prioriterte tiltak fra den vedtatte langtidsplanen, framholdt forsvarssjefen.
Revidert
Forliket som Ap, KrF, Venstre, Høyre og Frp i november i fjor inngikk om landmakten innebærer at det bare for i år og for Heimevernets del alene må settes av 163 millioner kroner ekstra.
I utgangspunktet var en samlet opposisjon innstilt på å bevilge mer penger til Hæren og Heimevernet i statsbudsjettet for 2018, men budsjettforliket som KrF og Venstre inngikk med regjeringen, gjorde at det likevel ikke ble flertall for dette.
– Når vi ikke fikk gjennomslag for å få det i 2018, må det komme i revidert, sa Arbeiderpartiets forsvarspolitiske talskvinne Anniken Huitfeldt til NTB i november.
– Et minimum
Forsvarssjefen fastslo i sin tale mandag at langtidsplanen og landmaktproposisjonen har redusert Forsvarets struktur til et minimum.
– Forsvaret har fått et økonomisk løft, men samtidig er handlingsrommet redusert. Dette henger sammen med at de økte ressursene er øremerket til spesifikke tiltak, og at øvrige deler av virksomheten skal reduseres ytterligere, sa Bruun-Hanssen, som la til at han er på «vakt mot enhver form for ambisjonsøkning.
Helikoptre
En annen utfordring for Forsvaret framover er helikopterkapasiteten for Sjøforsvaret, knyttet til ytterligere forsinkelser i leveransen av flytimer fra helikopteret NH90.
– Manglende tilgang på NH90 er merkbar og begrenser effektiviteten til Kystvakten. Riktignok har KV hatt NH90 om bord i 170 døgn gjennom året, men operative anvendelse av helikopteret har vært svært begrenset, sa Bruun-Hanssen.
Ny normal i nord
Forsvarssjefen kom også inn på det endrede sikkerhetspolitiske bildet i nord i talen til OMS mandag.
– Vi har fått en ny normalsituasjon i nord, sa Bruun-Hanssen og slo fast at Russland ser på USA og NATO som en konkurrent at landet er beredt til å forsvare sine interesser «langs hele grenseområdet».
– Et høyere nivå på den militære tilstedeværelse i nordområdene er nå normalt. Marinen gjennomførte 48 prosent av sin aktivitet i nordområdene i 2017, herunder kontinuerlig tilstedeværelse av minst én ubåt, sa forsvarssjefen.
(©NTB)
