Fortsatt svenskrein ved Altevatn

I mars fattet fylkesmannen i Troms vedtak om pålegg til Saarivuoma sameby, som har hatt rein i Hjerttind reinbeitedistrikts område hele vinteren. I vedtaket ble de pålagt å drive reinen sin over til svensk side, ellers måtte de betale 4000 kroner per dag hvis pålegget ikke ble imøtekommet innen 24. mars. Nå har Saarivuoma sameby påklaget vedtaket, og saken er gått videre til Reindriftsforvaltningen i Alta. I påvente av svar har de svenske reineierne fortsatt ikke drevet reinen sin ut av Hjerttind reinbeitedistrikt.

– Reindriftsforvaltningen i Alta er rettsinstans når noen klager og vi opprettholder vårt vedtak. Hvis vi får medhold fra Alta, har reinen oppholdt seg ulovlig i den perioden, sier plan-, reindrift- og beredskapsdirektør hos Fylkesmannen i Troms, Per Elvestad.

Fra og med 1. mai har de svenske reineierne tillatelse til å ha reinen sin på beite på norsk side. Dersom det ikke kommer svar fra Alta før det, vil det si at saken blir ferdigbehandlet uten at reinen drives over til Sverige. Det har også blitt observert svensk rein i Kirkesdalen i Målselv, og Saarivuoma sameby sa før påske at de skulle hente dem.

Presses ut

Ifølge Elvestad skaper den svenske reinen problemer for de norske reineierne som har rettigheter på beitet om vinteren.

– Man skal ikke sammenblande norsk og svensk rein. Da blir de (norsk rein, journ. anm) presset ut av området og nedover mot kysten. Det er problematisk og skal ikke være slik, sier han.

Mesteparten av den norske reinen er hentet ut av Altevatn-området og tatt nedover kysten mot Sørreisa. I tillegg har det vært noe rein på Lenvikshalvøya, som ligger utenfor reinbeitedistriktets definisjon. Dette har ført til at også Hjerttind reinbeitedistrikt har fått pålegg om å drive ut rein.

– De er på en måte presset ut av Altevatn-området, så her er det mange problemstillinger, sier Elvestad.

Felles lovverk

Elvestad er ikke i tvil om hva som skal til for å unngå samme situasjon kommende vinter.

– Det vil være en fordel at man får et felles lovverk og en felles forståelse for lovverket som brukes og legges i bunnen for alle beslutninger fremover. Det er der hovedproblemet ligger, sier han.

For øyeblikket forholder de norske reineierne seg til reinbeiteloven og reindriftsloven, men svenskene fortsatt forholder seg til Lappe­kodisillen fra 1751. Sametinget i Sverige og Norge har nå blitt enige om en felles konvensjon, og det er Landbruks- og matdepartementet som skal jobbe videre med innføring.

– Det er to ting jeg håper kommer på plass veldig snart: At vi får en felles oppfatning av hvilket lovverk som skal brukes, og hva som skal regulere og styre dette. Det andre er at vi får oppdatert alle kartene knyttet til reindrifta i Troms slik at vi kan kommunisere dette godt og tydelig med kommunene når de driver sin arealplanlegging, sier Elvestad.