Fram fra glemselen

• Mye tyder på at Forsvarsdepartementet er i ferd med å gjenoppdage Bardufoss leir i investeringssammenheng. Departementet har i hvert fall bedt Forsvarsbygg om å lage en mulighetsstudie for leiren som en del av arbeidet med forsvarssjefens fagmilitære råd og den nye langtidsplanen for Forsvaret. Målet med studien er todelt. For det første skal Forsvarsbygg finne ut hva som må til av investeringer for å sette sluttstrek for Sambandsbataljonens flytting fra Heggelia leir til Bardufoss leir. Dessuten skal studien se på gjenbruk av Heggelia leir som en ressurs for øving og trening for allierte og nasjonale styrker. Mulighetsstudien skal ferdigstilles innen utgangen av juni i år.

• Det er på høy tid at dette utredningsarbeidet nå gjøres. Bardufoss leir har altfor lenge ligget i skyggenes dal når det skal investeres i nybygg i Forsvaret. I perioden 2013-2015 så alt lyst ut for leiren. Da ble det investert nærmere 500 millioner kroner i nytt kjøkken- og messebygg, to mannskapsforlegninger og fornyelse av infrastrukturen i leiren. Deretter møtte Bardufoss leir investeringsveggen fordi regjeringa mente det var behov for ei egen utredning av landmakta. Det har gjort at sluttføringa av kraftsamlinga av Hærens virksomhet på Bardufoss har blitt utsatt i minst fire år. Til tross for at Stortinget i langtidsplanen for perioden 2012-2016 slo fast følgende: «I Bardufoss-området skal Hæren konsentrere sin aktivitet til Rusta leir med Hærstaben, brigadestaben, Sambandsbataljonen og Logistikkbataljonen». Etter at det ble skrevet har leiren endret navn til Bardufoss leir, mens Logistikkbataljonen nå heter Stridstrenbataljonen.

• I dag er Sambandsbataljonen i den ugunstige situasjonen at soldatene er forlagt i Bardufoss leir, mens bataljonens materiell og kjøretøyer står i Heggelia leir på grunn av mangel på eiendom, bygg og anlegg i den førstnevnte leiren. Soldatene må derfor flere ganger om dagen bruke tid på å gå mellom leirene. De har selvfølgelig bare godt av å gå litt, men det er ikke effektiv utnyttelse av deres utdanningstid. Dessuten har Forsvaret bruk for hele Heggelia leir som treningssenter for hovedsakelig allierte styrker. Spesielt i ei tid da det John O. Egeland i Dagbladet har kalt Solberg-doktrinen har begynt å gjennomsyre norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Doktrinen går kort fortalt ut på at Norge ikke har råd til det forsvaret vi trenger. Derfor må det brukes andre virkemidler for å trygge landets sikkerhet. Som å la amerikansk militært nærvær dekke over de store manglene i Forsvaret.

• Det blir spennende å se hva Forsvarsbygg vil konkludere med i sin mulighetsstudie. Vårt håp er at studien skal få utbygginga i Bardufoss leir tilbake på rett spor i form av nybygg i leiren. Likevel kommer det ikke til å bli noen dans på roser å komme dit. Det er beinhard kamp om investeringsmidlene i Forsvaret. Spesielt nå som pengegaloppen har begynt både på Ørland og Evenes i forbindelse med anskaffelsen av kampfly og maritime overvåkingsfly. Og ikke minst fordi Solberg-regjeringa ser ut til å ha dratt i håndbrekket og i det lengste forsøker å unngå å oppnå NATO-målet om å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt på Forsvaret. Regjeringa og Stortinget må likevel gjøre noen tøffe prioriteringer framover i takt med den forverrede sikkerhetssituasjonen i Europa.

• Oppdraget med mulighetsstudien ser for øvrig ut til å ha en mangel, nemlig behovet for å utrede nybygg til Stridstrenbataljonen. Den har lenge hatt behov for et nytt operativt område i Bardufoss leir, slik at bataljonens 150 kjøretøyer unngår å forpeste hele leiren hver gang de starter opp på kalde vinterdager. Det har i mange år vært eksosplager i både Bardufoss fellesverksted og ledelsesbygget til Hærstaben. Det må derfor bygges flerbrukshaller til bataljonen i Bardufoss leir som tillater at kjøretøyene blir startet opp uten at eksosen siver inn i nærliggende bygg. Slike nybygg sitter nok betydelig lengre inne enn nybygg til Sambandsbandsbataljonen, men de er høyst nødvendige. Først når de er på plass begynner det virkelig å svinge i Bardufoss leir.