Ny bok om Narvik 1940:

RASERTE BYGDA: Mange av bygningene i Bjerkvik ble jevnet med jorda av britiske skipskanoner i forkant av Fremmedlegionens landgang. Foto: Morten Kasbergsens samling
RASERTE BYGDA: Mange av bygningene i Bjerkvik ble jevnet med jorda av britiske skipskanoner i forkant av Fremmedlegionens landgang. Foto: Morten Kasbergsens samling

Fremmedlegionen i kamp for Norge

MÅLSELV: I disse dager er det 80 år siden over 2000 soldater og offiserer fra den sagnomsuste franske Fremmedlegionen kjempet på Narvik-fronten. Nå er legionens innsats for Norges frihet samlet mellom to permer.

Publisert Sist oppdatert

Det er offiser og historiker Knut Flovik Thoresen som har skrevet boka «Narvik 1940» med undertittelen «Fremmedlegionen i kamp for Norge». Thoresen kommer opprinnelig fra Narvik, men bor i Arendal. Han har tidligere skrevet ti bøker med krigshistorisk tema.

Knut Flovik Thoresen har skrevet bok om Fremmedlegionens innsats ved Narvik i 1940.

I boka fortelles for første gang hele historien om Fremmedlegionens innsats under de harde kampene ved Narvik.

Fra mange land

Fremmedlegionens 13. halvbrigade ble sendt til Narvik-fronten våren 1940 etter at tyske styrker under ledelse av general Eduard Dietl hadde inntatt den nordnorske havnebyen 9. april. Halvbrigaden besto av 55 offiserer, 210 underoffiserer og 1984 legionærer fordelt på to infanteribataljoner. Legionærene kom fra mange forskjellige land, inkludert Tyskland, Italia, Spania, Sverige og Storbritannia.

To svenske fremmedlegionærer som var med under slaget om Narvik. Assar Tano (t.v.) og Per Tyko Granberg var søskenbarn.

Foruten legionærenes håndvåpen var 13. halvbrigade utstyrt med maskingevær, bombekastere og panservernvåpen. Under kampene ved og i Narvik ble halvbrigaden støttet av franske stridsvogner og fransk feltartilleri.

Fra ørken til snø

I «Narvik 1940» kan leseren følge fremmedlegionærene fra de startet sine forberedelser i Nord-Afrika og ble sendt til Norge, til deres innsats nord for polarsirkelen ble avsluttet da de allierte styrkene ble trukket ut av Nord-Norge i juni 1940 fordi franskmennene og britene var i ferd med å tape slaget om Frankrike.

Knut Flovik Thoresen påpeker at Fremmedlegionens soldater, som var profesjonelle krigere og tøffe karer, kjempet sammen med norske, britiske og polske styrker, samt franske alpejegere. Fremmedlegionen kom rett fra Saharas brennende sol til et mye kaldere klima i Nord-Norge.

Oberstløytnant Raoul Magrin-Vernerey var sjef for Fremmedlegionens styrker på Narvik-fronten.

– I motsetning til de norske styrkene, var soldatene og offiserene i Fremmedlegionens 13. halvbrigade harde soldater. De kom fra en rå og brutal tilværelse i de franske koloniene. For norske soldater og sivilister som møtte dem, framsto de som hardbarkede krigere, sier forfatteren i ei pressemelding.

Fikk risikable oppdrag

Thoresen synes andre forfattere som har skrevet bøker om slaget om Narvik har generalisert legionærene for mye og framstilt dem som kriminelle kjeltringer.

– Historien om Fremmedlegionen ved Narvik handler etter min oppfatning først og fremst om at legionen ble satt til å løse de mest risikable oppdragene ved Narvik-fronten, vel vitende om at det ville koste mange legionærer livet. Denne historien handler om en av få allierte avdelinger som virkelig holdt mål når det kom til krigens brutale krav under kampene om Norge. Kanskje vi skylder disse soldatene en mer nyansert framstilling for ettertida, mener forfatteren.

Ødela Bjerkvik

13. halvbrigade deltok i begge de to store landgangsoperasjonene under kampene ved Narvik for 80 år siden. Natt til 13. mai 1940 gikk fremmedlegionærer i land i Bjerkvik og natt til 28. mai gikk legionærer i land i Narvik sammen med en norsk infanteribataljon fra Infanteriregiment nr. 15.

Sett fra et alliert militært ståsted var landgangen i Bjerkvik vellykket. For lokalbefolkninga var den en katastrofe. Britiske krigsskip beskjøt Bjerkvik før legionærene og flere franske stridsvogner ble landsatt. Bygda ble forsvart av flere hundre tyskere og flere maskingeværstillinger.

Da kampene i Bjerkvik-området opphørte var 14 sivilister drept. Den eldste var 78 år, mens den yngste drepte var 4 år. Ni fremmedlegionærer ble drept under operasjonen. I tillegg døde fem legionærer under de påfølgende kampene eller av skader de neste fire dagene.

De fleste husene i Bjerkvik ble ødelagt av det massive bombardementet fra de britiske skipskanonene. Deriblant fra slagskipet «Resolution». På strekninga Bjerkvik-Øyjord ble totalt 140 bygninger helt ødelagt under kampene i 1940. Av disse var 50 bolighus og 27 fjøs. I tillegg ble 104 bygninger skadet.

Mange av bygningene i Bjerkvik ble jevnet med jorda av britiske skipskanoner i forkant av Fremmedlegionens landgang.

Fikk ros fra Churchill

Selv den britiske statsministeren Winston Churchill, som ikke hadde for vane å rose Frankrikes militære styrker, var begeistret for Fremmedlegionens innsats ved Narvik. I sitt bindsterke bokverk om 2. verdenskrig, skrev Churchill dette om kampene ved Narvik:

«Hovedangrepet over Rombaksfjorden ble innledet den 27. mai med to fremmedlegion-bataljoner og en norsk bataljon under general Béthouarts dyktige ledelse. Det ble i alle deler vellykket».

De totale tapene til Fremmedlegionen under kampene på Narvik-fronten var fem offiserer, fem underoffiserer og 70 legionærer. I tillegg ble minst 200 såret. 13. halvbrigade var den første franske hæravdelinga som sluttet seg til general Charles de Gaulles frie franske styrker i Storbritannia etter at Frankrike ble okkupert av tyskerne.

Under kampene ved Narvik viste legionærene at de hadde stor tilpasningsdyktighet under uvante forhold. Eller som en legionær oppsummerte det:

– Snø er som sand, bare kaldere.

Powered by Labrador CMS