Frodig balkong: – Jeg går for liten innsats og stor effekt!

Anne Holter-Hovind løftet hagen sin opp fra bakkenivå til en 50 kvadratmeter stor takterrasse i femte etasje. Flyttingen fra villa til leilighet bød på nye, spennende utfordringer.

– Jeg vil at terrassen skal oppleves som frodig og som et ordentlig uterom. Derfor har jeg mye trær og planter som trives i det klimaet vi lever i. Jeg går for liten innsats og stor effekt! Og så liker jeg å tenke at uteplassen ikke bare er for meg. Jeg har valgt planter som gir mat i form av pollen, frø og bær til humler, bier, sommerfugler og fugler, poengterer hun.

Ute året rundt

Holter-Hovind står bak en av landets største hageblogger, Moseplassen, og instagramkontoen ved samme navn. Alle hennes balkongplanter og trær er flerårige og står ute hele året.

– Hvis noen gir meg en pelargonia, så gir jeg den bort. Jeg gidder ikke ha balkongplanter jeg må lagre inne om vinteren, sier hun, og anslår at hun har rundt 20 større busker og trær på taket.

Selv om takterrassen er stor, er den bare to meter bred. Her har hun laget ulike soner. I én del er det for eksempel sittekrok, i en annen del kjøkkenhagehjørne. Det er mange vekster tett på til å være på en balkong, med en sti som snirkler seg bortover mellom vekstene.

I delen hun kaller «skogbryn», har hun samlet planter og trær med fint bladverk i ulike størrelser og fargetoner.

– Jeg har ikke en hage med mye blomster, men man opplever endringer, og det skjer noe gøy hele tida. For meg er modne stikkelsbær like estetisk som blomster, og i tillegg kan de spises, påpeker Holter-Hovind.

Store krukker lønner seg

At enkelte vekster kan dø i løpet av vinteren, er noe man må regne med, ifølge Holter-Hovind – uten at man bør gi opp av den grunn.

– Jo større krukker du har, desto større sjanse er det for at planten overlever. Med større jordvolum sikrer du også planten mer vann og næring, understreker hun.

Selv har hun en vill miks av krukker hun har arvet, fått og kjøpt. Viktigste krav utover størrelse er at krukkene må tåle å stå ute, både med tanke på materiale og form. Med mye gjenbruk er det ikke alltid krukkene er merket som frostfrie, men stort sett har det gått bra.

– Hvis krukkene er trangere øverst, er det større sjanse for at de sprekker når jorda vokser i volum, for da går kreftene utover, ikke oppover. Derfor går jeg stort sett bare for krukker som er rette eller går utover. Men jeg heier på gjenbruk uansett, og krukker er dyrt. Et budsjettips jeg aldri kan få gjentatt ofte nok, er å kjøpe rimelige 90 liters murerbaljer som man borrer hull i bunnen på, sier hun.

Hull i bunnen er avgjørende for god drenering.

– Jeg starter med et lag tekstil nederst, før jeg legger cirka fem centimeter med lecakuler oppå, og så tekstil igjen før jeg fyller på med jord. Slik blir det mindre søl og lecaen faller ikke ut. Å opprettholde god drenering er avgjørende, og det må være luftig og ikke for kompakt jord, påpeker Holter-Hovind.

Isolerer aldri

Holter-Hovind isolerer aldri vekstene. Dersom du bor et sted med minusgrader om vinteren, vil kulda uansett nå inn til plantene som står ute.

– Hvis du bor slik til at det kun sporadisk er frost, kan det ha noe for seg å isolere, men for de fleste av oss tror jeg det har lite for seg, sier hun.

Det viktigste er å sørge for at jorda ikke er veldig bløt når det fryser til utpå høsten. Hvis røttene står i jord som fryser og tiner om hverandre, råtner de fort, forklarer hun.

Har du mulighet, kan du trekke krukkene inn under et takutstikk noen uker før du forventer frost. Du kan også legge på en form for lokk i forkant, så de ikke fylles med vann fra nedbør.

Jordforbedring

Holter-Hovind skifter ikke ut jorda i krukkene som står ute året rundt. Hun satser på god jord og minst mulig styr. Men beholder man «gammel» jord, må man naturlig nok tilføre noe næring i vekstsesongen.

– En enkel måte å tilføre næring og struktur på, er å blande inn blader og annet mykt hageavfall og kompost. Dette legger jeg ofte på toppen av jorda i krukkene, og iblant blander jeg det litt inn. Der brytes det gradvis ned og virker underveis som jorddekke som holder på fukt, forklarer hun.

Skal hun plante fra scratch i en tom krukke, sverger hun til torvfri jord.

– Det er det beste både for plantene, jordlivet og klimaet. Har du jord til overs fra andre krukker eller bed, så bland med det, samt gjerne litt organisk hageavfall som grønne og brune blader, kompost eller husdyrgjødsel, tipser hun.

«Gammel» jord må aldri kastes, den bør legges i et bed eller under en hekk.

I tillegg til kompost bør det også tilføres gjødsel til jorda, helst organisk. Holter-Hovind minner om å følge bruksanvisningen, ettersom overgjødsling kan gjøre planter svakere.

Middelhavsstemning på balkongen

En annen krukkeentusiast er agronom og plantebokforfatter Anders Røyneberg.

– Fordelen med krukker er at de enkelt kan flyttes rundt, uten at noe må plantes om. Man slipper ugress og luking, og de kan også overvintre inne, fastslår Røyneberg.

Røyneberg er for tida aktuell med boka «Livsnyterhagen». På instagramkontoen @arcticgardener har han over 106.000 følgere.

På sin egen balkong etterstreber han å skape middelhavsatmosfære med oliven, fiken, kiwi, myrt og klassikeren lavendel. Disse plantene kan overvintre i en bod, kjeller, oppgang eller på et kaldt soverom. Så snart det er plussgrader og frosten er borte om våren, setter han dem ut.

– Under overvintringen bør de ha tilgang på litt lys. At det er kaldere om vinteren, gjør ikke noe, da det også er kaldt ved Middelhavet om vinteren. Plantene følger slik sitt sin normale syklus, sier han.

Terrakotta

– Min personlige krukkefavoritt er klassiske terrakottapotter. De kler plantene, samtidig som det er et luftig naturmateriale og gir assosiasjoner til Middelhavet, sier Røyneberg.

Han planter som regel rett i terrakottapottene, med lecakuler, sand eller grus både i bunnen og innblandet i jorda for å skape luftighet.

– Husk at det alltid må være hull i pottene. Dersom plantene blir stående i veldig våt jord, kan det oppstå rotråte som fører til gule, bløte blader eller sopp og mosedannelse på jorda, understreker han.

Middelhavsplantene liker veldrenert og næringsrik jord, og så mye sol som mulig.

– Gi dem gjerne en lun plass med mest mulig lys. Disse plantene vil helst bades i sol, men kan også trives i halvskygge.

Sitrustreet gir han litt ekstra jord eller plantenæring så fort det skal ut.

– Med mye vann og næring vokser treet raskere, sier han.

Georginefeber

En blomst Anders Røyneberg alltid har på balkongen, er georgine, også kjent under sitt vitenskapelige navn Dahlia.

– Du skal lete lenge etter en blomstrende knollplante som vekker mer begeistring. Denne er det lett å bli hekta på, mener Røyneberg.

Mange anskaffer seg flere og flere knoller og varianter. Georginene er glad i næring og vann og kan bli veldig store. Vil du ha med snittblomster inn, er det perfekt å klippe av noen.

– Det er bare bra for planten å bli klippet ned og høstet av, sier han.

Knollen kan plantes på våren i potter. Når frosten kommer, kan du ta den opp av jorda og legge den i en papirpose eller boks og oppbevare den et frostfritt sted.

– Dette er en økonomisk blomst og knollplante. Den vokser og kan deles etter hvert, og er veldig enkel å formere, understreker han.

Bær på balkongen

Anne Holter-Hovind anbefaler å dyrke disse bærene på balkongen:

• Månedsjordbær: Magisk liten plante som gir små jordbær hele sommeren gjennom. Sommerglede!
• Røde stikkelsbær: Søtere og mer dekorative enn de grønne. Men vær obs, den har torner, så ikke plasser den helt inntil sitteplassen.
• Solbær. Robust og enkel. Kan beskjæres i fasong, slik at du kan espaliere den om du vil. Greiner og nye blader dufter solbær, noe man får glede av både vår og høst.
• Hageblåbær: Store søte bær og vakkert høstfarget bladverk. Gå sammen med en nabo og kjøp én busk hver, for disse trenger kamerater for pollinering.

Sommerblomster til balkongen

Innimellom de flerårige vekstene setter Anders Røyneberg noen fargerike sommerblomster. Disse synes han gir ekstra mye glede for liten innsats:

• Spansk margeritt: Blomstrer tidlig og vokser fort, og står helt fram til frosten kommer. Tåler vind og tørke godt. Finnes i masse fine farger.
• Petunia: Vakker og elegant hengende sommerblomst som brer seg utover. Veldig fin i blomsterkasser. Blomstrer store deler av sommersesongen og finnes i mage farger og størrelser.
• Verbena: Denne er selvrensende, så du trenger ikke knipe av visne blomster. Blomstrer gjennom hele sesongen. Hardfør og god nybegynnerplante som tåler vind og vær godt.

Jorunn har skapt sitt eget Edens hage