Frontene skjerpes i arbeidslivet

• Torsdag kunngjorde regjeringspartiene og støttepartiene at de er blitt enige om et forslag til ny arbeidsmiljølov. Fast arbeid skal fortsatt være hovedregelen for ansettelsesforhold, men lovforslaget representerer det arbeidstakerorganisasjonen betrakter som en klar svekkelse av lovvernet for arbeidstakerne. Det gis adgang til midlertidige ansettelser i opptil 12 måneder, sosialhjelpsmottakere får lovfestet arbeidsplikt, det blir gitt anledning til å ha folk på jobb opptil tre søndager på rad, blant annet. Men en del arbeidstakerrettigheter blir også styrket, blant annet varslervernet og aldersgrensen for oppsigelsesvern. Sistnevnte skal heves fra fylte 70 år i dag, til 72 år i framtida.

• Hovedinnholdet i det nye lovforslaget var slett ikke uventet, og i ettertid er da også reaksjonene som forventet. LO og de øvrige organisasjonene på arbeidstakersida advarer og tordner mot svekkede rettigheter for arbeidstakerne, mens NHO mener forslaget representerer viktige forbedringer på en del områder. Men heller ikke NHO er fornøyd med alt, og i ei pressemelding torsdag slo NHOs direktør for arbeidsliv, Svein Oppegaard, fast at forslaget ikke er “den moderniseringa som næringslivet hadde forventet”.

• Likevel er det naturlig nok på arbeidstakersida at skepsisen og motstanden er størst. I slutten av januar gjennomførte LO, Unio og YS en politisk streik mot hovedlinjene i det som ble konkretisert torsdag, og omkvedet den gang var at regjeringas liberalisering av arbeidsmiljøloven rokker ved hele den norske samfunnsmodellen. I ettertid har også pilotstreiken i Norwegian bidratt til å synliggjøre det skillet mellom gårsdagens og morgendagens arbeidsliv som regjeringa nå ønsker å møte med et mer fleksibelt lovverk. I denne konflikten ble flere prinsipielle arbeidstakerrettigheter satt på spissen på terskelen til ei ny tid i arbeidslivet, og det er grunn til å tro at vi i det kommende vil se flere eksempler på lignende prinsippkonflikter. Også i andre sektorer.

• For alt tyder på at ei årrekke med gode lønnsoppgjør og oppbygging av sentrale arbeidstakerrettigheter nå blir avløst av en periode med skjerpede fronter i arbeidslivet. For faktum er at regjeringa og arbeidsgiversida er bekymret for at bærekraften i både norsk økonomi og i bedriftene nå trues av gode pensjonsordninger, høyt lønnsnivå, gode sykelønnsordninger og manglende fleksibilitet i ei utfordrende omstillingstid. Samtidig som at arbeidstakerorganisasjonene ser at regjeringa vil møte dette med ei oppmyking av arbeidsmiljøloven som truer opparbeidede arbeidstakerinteresser og -rettigheter.

• Og politisk er dette også interessant, for det vi nå ser er ei klar skjerping av det tradisjonelle høyre-/venstreskillet i norsk politikk. Der Høyre og Frp har fått med seg støttepartiene Venstre og KrF på et levelig kompromiss for å bygge opp under soliditeten i økonomien generelt og de private bedriftene spesielt. Mens Ap og SV finpusser sine bånd til fagbevegelsen og får ny anledning til å snakke om høyresidas undergraving av arbeidstakerrettighetene.

• Jo da, vi vil nok høre mer om dette. Helt fram til stortingsvalget i 2017. Minst.