– Fryktelig trasig at kommunene ikke skjønner alvoret

Traasdahl har vært leder siden 2014 og startet med å omorganisere krisesenteret fra det frivillige arbeidet som da var lagt til grunn, til å bli et profesjonelt senter. Hun kjempet straks med å få flere ressurser til senteret på Finnsnes, som dekker kommunene i Midt-Troms. Ifølge Traasdahl er behovet for krisesenteret stort.

– Det koster å drive en døgnbasert tjeneste med folk i arbeid. Det tror jeg de aller fleste som driver med budsjetter og døgnbaserte tjenester, kjenner seg veldig godt igjen i, sier hun.

Hun har bedt om 5,1 millioner kroner, som hun betegner som et minimum. I år har de et budsjett på 4,35 millioner, og da er det sagt at de skal få 4,5 millioner til neste år.

– Det skal vi ha uansett basert på den vanlige prisindeksen på 2,7 prosent som budsjettene stiger med hvert år. Jeg har derfor ikke fått noe som helst, og det er skammelig.

Les også ytringen: Gørill Traasdahl har sagt opp i protest: Vi ruinerer krisesentrene

Minimumskrav

Hvert år har hun kjempet for å få flere ressurser. Krisesenterloven kom i 2010, men når vi snart runder ti år med denne loven, er det ifølge Traasdahl fint lite som har skjedd på den tida. Det er lovpålagt å ha en døgnbemannet tjeneste og sikre at mennesker som utsettes for vold i nære relasjoner, har en trygg plass å komme til dersom de har et beskyttelsesbehov. Det er kommunene som skal sørge for å ha et krisesentertilbud. Men de bevilger ikke nok penger til det store behovet som Traasdahl beskriver. Minimumskravet på 5,1 millioner skal styrke krisesenterert med 1,2 stillinger, endre turnusen og la flere gå på vakt i lag for å ivareta både beboere og ansatte. Hun mener det koster samfunnet enda mer hvis man lar være å hjelpe dem som trenger hjelp.

Overlatt til seg selv

– Det er en utradering av krisesentertilbudet i Norge, og det er fryktelig trasig at kommunene ikke skjønner alvoret og ser viktigheten av arbeidet som gjøres her.

Hun forteller om ansatte som går på jobb alene og står i krisehåndtering overlatt helt til seg selv.

– Det å stå i situasjoner med saker der du ikke har noen å drøfte dem med, er ganske tøft, Det betyr at de ansatte brenner lyset i begge endene. Det er klart at vi skal hjelpe, men vi må ta avgjørelser alene på jobb.

Mindre ressurser betyr også at det går ut over dem som trenger hjelp på krisesenteret. Traasdahl nevner et eksempel:

- Det kan være ei mor med mange barn som kommer inn til oss der også ungene skal ivaretas. Det vi kjenner veldig på, er at ungene ofte blir overlatt til seg selv fordi det er viktig å ivareta mor den første tida.

– Må bli kommunal

Krisesenteret i Midt-Troms er en ideell organisasjon. Styret er valgt av rådmennene i kommunene, som ifølge Traasdahl kan se bort fra vedtak gjort av styret og redusere på bevilgningene.

– Jeg er ikke sikker på at politikerne rundt omkring i Midt-Troms er klar over dette, sier hun.

Traasdahl mener at Senja kommune må ta sitt ansvar og sørge for å gjøre krisesenteret kommunalt slik at de andre kommunene i Midt-Troms kjøper tjenester fra Senja kommune for å sikre de ansattes arbeidsmiljø på en bedre måte.

– Det vi holder på med, er faktisk en lovpålagt oppgave som kommunene er ansvarlig for.

– Du sender et sterkt signal når du sier opp i protest. Tror du det når frem til dem som sitter på pengesekken?

– Det er lov å håpe. Det hadde ikke være noe annet som hadde gledet meg mer om krisesenteret faktisk får det vi har forlangt. Det er det virkelig et stort behov for.

– Må løses

Ordfører Toralf Heimdal i Bardu synes det er trasig at noen sier opp jobben i frustrasjon, og det beklager han. Men han minner om at saker som denne skal styres administrativt fra i år av etter den nye kommuneloven.

– Jeg må forholde meg til rådmennene og administrativt råd som kommunene samarbeider om, og at det faglig kan løses med 4,5 millioner kroner.

– Så beløpet er ikke politisk behandlet?

– Nei, men det vil etter hvert komme til politisk behandling i de forskjellige kommunestyrene i de kommunene som er knyttet til Krisesenteret i Midt-Troms, sier han.

Heimdal har ikke satt seg inn i tallgrunnlaget nok til å kunne uttale seg mer om størrelsen på bevilgingen sett i lys av behovet.

– Oppgaven de gjør er kjempeviktig, og vi som kommune må løse den på et eller annet vis.

Ble tildelt Årets sosialarbeiderpris