Frykter enda mer støy fra skytefeltet

Som kjent jobber Forsvarsbygg med en søknad om utslippstillatelse til Fylkesmannen der støyproblematikken er hovedfokuset. For et par uker siden informerte Forsvarsbygg om den nye søknaden i formannskapsmøtet på Setermoen.

Der ble det informert om at det er gjort flere tiltak for å begrense skytestøyen fra øvingsfeltet. Blant annet ved at et par standplasser er flyttet. Det ble også informert om at Forsvaret vil sette et tak på 100 skytedøgn mot at det i dag kan skytes hver dag i feltet. Men det betyr ikke at det automatisk vil bli færre skytedøgn, og dette mener Bobakk ikke kom klart fram i saken Nye Troms hadde etter møtet i formannskapet.

Bobakk viser nemlig til at nivået Forsvaret ligger på i dag, er rundt 60 skytedøgn i feltet, og da med artilleri.

– Det betyr altså nesten en fordobling av aktiviteten, sier hun.

Uklart

Bobakk stiller derfor spørsmål ved utslippstillatelsen og antall skytedøgn, og mener det vil være mer forutsigbart for befolkningen om man forholdt seg til det som er det normale i feltet, i stedet for å utvide det.

– De kan heller søke om dispensasjoner i de tilfellene det er nødvendig å øve mer, sier hun.

Bobakk mener også det er uklart hvorfor de går bort ifra antall granater som var angitt i den første søknaden, og nå over til skytedøgn.

– I den første søknaden søkte de om 9000 granater. Kommunestyret ga i en høringsuttalelse blant annet merknad om at antallet var for høyt, og at det burde ligge på 6000. Den nye søknaden vil bety at det kan brukes opptil 15 000 granater, 100 skytedøgn med i snitt 150 granater per døgn. En viktig hensikt med at Forsvaret sin aktivitet skal reguleres med en utslippstillatelse, er at lokalbefolkninga skal ha forutsigbarhet for hvor mye støy det kommer til å bli. Hvis Forsvaret får en så vid tillatelse at de nesten kan fordoble aktiviteten, blir det ikke forutsigbart. Etter min mening tror jeg det ville vært ei bedre løsning, av hensyn til befolkninga, at utslippstillatelsen ble gitt i forhold til normalt øvingsnivå. Og at Forsvaret måtte søke om dispensasjon de åra de mente det var nødvendig med flere dager, sier Bobakk.

Hensyn til alle

Hun sier at alle utslippstillatelser, enten det gjelder jordbruk, industri eller som i dette tilfellet Forsvaret, vil bygge på kompromiss mellom hensyn til miljø, befolkning og aktørene.

– Enten det gjelder utslipp av kjemikalier, andre forurensende stoffer eller støy, er det nok alltid slik at aktørene vil føle at tillatelsene legger begrensninger. Men hensikten med en slik tillatelse er å regulere ut fra hensynet alle involverte parter. Det ble sagt i formannskapsmøtet at Forsvaret ønsker å få en tillatelse som gir rom for «worst case», uten at de måtte søke om dispensasjon. Jeg mener derimot at en ordning med dispensasjon for år med «worst case» vil være bedre for lokalbefolkninga som blir berørt av støyen. Folk vil være trygg på at det er et unntak fra normalen, og saksgangen rundt en dispensasjon vil gjøre at folk kan være forberedt i god tid på forhånd, sier Bobakk, som var varaordfører i Bardu da den første søknaden kom.

Vil ha begrunnelse

Som kjent ble den søknaden trukket tilbake i samråd mellom Forsvarsbygg og Fylkesmannen. Årsaken var at kildedata for beregning av artilleristøy var basert på feil ladning. Men det er altså ikke bare ladningen som er endret i den nye søknaden som nå kommer.

– Jeg går ut fra at en søknad om dispensasjon vil måtte inneholde en begrunnelse for hvorfor de må øke aktiviteten utover det normale. Og hvor mange dager det vil økes med. Det er nyttig informasjon. Og et slikt system vil gjøre det lettere for befolkninga å forholde seg til, og føle at aktiviteten drives i tråd med utslippstillatelsen. Det blir vanskeligere hvis antall døgn varierer mellom 60 og 100 uten noe spesielt forvarsel, sier Bobakk avslutningsvis.

Det kan bli et folkemøte i Bardu om den nye søknaden. Søknaden skal uansett ut på høring.