Frykter flere kan gi opp planer om utbedring
MÅLSELV: Forrige uke ble et tilbygg på et 200 år gammelt hus omtalt som vandalisme. Astrid Fjose håper ikke dette fører til at eiere av eldre hus vil gi opp planer om å utbedre dem til dagens behov.
Den tidligere plan- og næringssjefen frykter at forrige torsdags oppslag i Nye Troms skal føre til at enkelte vil kvie seg for å gjøre endringer på gamle bygg.
– Kulturminnevernet er avhengig av frivillighet og entusiaster, og eierne må selv kjenne på hva som er best og mest langsiktig for dem, sier Fjose.
Hun viser til at Målselv har en fin bygningstradisjon som kan ivaretas på mange måter, og at man ikke nødvendigvis må følge samme byggestil på et eventuelt tilbygg. Man kan velge å bygge i samme stil som det originale bygget, men det er også fullt mulig å velge et tilbygg som står i kontrast. Uansett mener hun det er viktig at gamle hus blir ivaretatt i stedet for å forfalle.
– Byggene er en del av historia vår, den følger oss i generasjoner og er som en familie. Vi har fortsatt mange bygninger med kulturhistorisk verdi i Målselv, men som i høy grad lar seg tilpasse og brukes til dagens behov, sier Fjose.
Veilede
Hun viser til at kommunen og fylkeskommunen er tilgjengelige for å veilede og gi råd for å ivareta historiefortellinga, og oppfordrer folk med byggeplaner om å ta kontakt for råd før de søker om tillatelse.
– Det er ofte en modning, og vi er gjerne behjelpelige med å finne løsninger. De nye kravene til bygningene kan tilpasses de gamle, og man kan få like god komfort ved å ivareta slike bygg, sier hun.
Forrige uke ble kommunen kritisert for å bryte kulturminneloven når de ga byggetillatelse på det 200 år gamle våningshuset i Sollia ved Olsborg. Fjose erkjenner at det var uheldig med bytte av saksbehandler, men vil ikke kalle det saksbehandlingsfeil når bygget ikke var oppført i SEFRAK-registeret. Det ble derfor ikke avdekket at dette er et hus som ble bygget før 1850.
– Det ble ikke sendt på høring til fylkeskommunen, men jeg tror ikke utfallet ville blitt noe særlig annet i dette tilfellet. De kan veilede, men har ingen myndighet til å pålegge noe. Det kan kun gjøres hvis Riksantikvaren har fredet et bygg, sier Fjose.
I tillegg presiserer hun at tilbygget har gyldig vedtak etter plan- og bygningsloven og er lovlig oppført. Fjose mener eierne av våningshuset har fått til en god løsning med tilbygget og viser til at man lett kan gjenkjenne husets originale form, men dette er mest tydelig fra inngangspartiet. Hun håper at også andre eiere av gamle hus har et ønske om å ivareta byggene for fremtida.
– Man har stor individuell frihet i forhold til gamle hus. Det finnes ingen fasitsvar, sier hun.
