Frykter for ny runde med tørråte i Troms
BARDU/MÅLSELV: Etter tolv år uten smitte, spredte potetsykdommen tørråte seg i Midt- og Sør-Troms i fjor. Nå frykter landbruksrådgiver i jord- og plantekultur et nytt år med smitte.
– Vi har ikke helt oversikten over utfallet for fjorårets smitte. Vi har mottatt mange henvendelser om smitte spesielt i Midt-Troms, men også mot Sør-Troms, sier Kristin Sørensen i Norsk Landbruksrådgivning Nord-Norge.
Sørensen er rådgiver i jord- og plantekultur og opplyser at de er ganske sikre på at smitten av tørråte i fjor skyldtes noen få settepoteter med knollsmitte fra noen få potetåkrer i Midt-Troms.
– Det er nok med en plante som bærer tørråte for at smitten skal spre seg, sier Sørensen.
Tas av vinden
Sporer fra smittede planter tas med av vinden og kan spre seg i en radius på opp mot 100 kilometer. Landbruksrådgiveren varsler nå om faren for at smitten har fulgt med settepoteten fra i fjor, og at området står overfor en ny sesong med smitte.
Om alle bidrar mener Sørensen det er krevende, men fullt mulig å slå ned smitten. Det mest effektive tiltaket er å bytte ut settepoteten fra i fjor med sertifisert settepotet.
– Den største faren er om folk kjøper poteter på butikken og bruker som settepotet, sier hun.
En av utfordringene er at smitten ikke vises på settepoteten med knollsmitte om smitten er latent, eller hviletilstand, og knollene ser friske ut.
Begrenset sprøyting
Potetprodusentene som har sertifikat for bruk og håndtering av plantevernmidler har en fordel. De har lov til å sprøyte potetåkeren, mens alle andre ikke kan benytte seg av slike tiltak.
Her finnes det effektive midler som virker forebyggende, men er det først påvist et angrep av tørråtesoppen er det vanskelig å stoppe det.
– Mange av produsentene har i tillegg til sprøyting valgt å bytte ut all settepoteten, sier Sørensen.
Andre tiltak
For de som ikke kan sprøyte og velger å ikke bytte ut settepoteten, har hun to alternativer til tiltak. Det ene er å drepe tørråte i settepoteten ved å varme den opp til 45 grader celsius i to timer. Her er det en hårfin balanse, for varmes poteten for mye kan dens evne til å gro ødelegges. Varmes det for lite kan tørråtesmitten overleve.
Her forklarer Sørensen at det burde benyttes et godt steiketermometer som stikkes inn i midten av poteten for å kontrollere varmen. Etter behandling kan settepoteten legges til lysgroing før den settes til vanlig tid.
Det andre tiltaket er å følge med i åkeren, spesielt fra midten av juli, og luke ut alle planter som ser mistenksomme ut. Det vil si, har mørkebrune flekker på blad og/eller stengler med snøhvitt soppbelegg i kantene. Plantene som fjernes legges i en lukket plastsekk til de er døde og dermed også smittefrie.
I tillegg anbefales det å ta poteten opp allerede rundt 20.–25. august. Poteten vil ikke være spesielt store eller gode uten å ha modnet i åkeren, men kanskje berges knollene fra smitte og settepoteten er i teorien fri for tørråte til året etter.
– Det er viktig at vi tar et felles løft for å klare slå ned på smitten, for tørråten ser ikke på hvem sin potet den smitter, sier Sørensen, og henviser til både hageeiere og potetprodusenter som har potetland.
Mer aggressiv nå
Forrige gang det var tørråtesmitte i Midt-Troms var fra 2002 til 2008. Etter dette har det ikke vært tilfeller før i fjor. Soppen har utviklet seg i en mer aggressiv retning siden sist og angriper hardere og raskere enn for tretten år siden.
Gamle potetsorter bli ekstra hardt rammet, og Norsk Landbruksrådgivning Nord-Norge har fått meldinger om opp mot 100 prosent av fjorårets avling ødelagt hos enkelte. Derfor er det anbefalt å bytte ut settepoteten, men det er forståelse fra Sørensen for at enkelte har spesielle potetsorter de har dyrket over årtier, og at dette ikke er noe de vil kvitte seg med.
– Men det aller beste tiltaket er som sagt å bytte settepoteten, sier Kristin Sørensen.
