Fy faen ...

«Fy faen, det var så vidt ...». Med disse spontane, men akk så beskrivende ordene oppsummerer Johan Staff den nestenulykka han ble utsatt for sist torsdag, ei ulykke som mange av oss fikk se og gremmes over i helga. For kjerkevikingen Staff hadde dashboardkameraet på da han kjørte langs E8 inn mot Tromsø, og i ettertid offentliggjorde han filmen som viser vogntoget som mister veigrepet og kommer susende mot bilen der Staff og hans nevø satt. I feil kjørebane, i stor fart og fullstendig ute av den utenlandske førerens kontroll. Det er en underdrivelse å si at denne filmsnutten gjør inntrykk, og i ettertid er det bare å prise seg lykkelig over at Staff greide å styre unna, at hengeren ikke kom ut da vogntoget sakset, og at det ikke kom bil imot da Staff måtte over i motgående kjørebane. Det gikk altså bra denne gangen. Men i ettertid er det et vell av spørsmål som presser på. Og det overordnede er: Hvor lenge skal vi måtte leve med denne dødsbingoen på vinterveiene våre her i nord?

For før vinteren har fått satt seg på alvor, er det altså på 'an igjen med vogntogkaos langs veiene våre. Vogntoget som nesten traff Staff i Ramfjord var bare ett av de mange som hadde problemer i forrige uke, og det var sannelig heller ikke bare utlendinger som fikk problemer da vi fikk forsmaken på vinteren. Fredag var E6 sperret i timevis etter at én av Forsvarets langtransporter havnet av veien ved Strand i Bardu, og vi har de seneste dagene hørt om en rekke vogntog som har fått problemer i Rustabakken, i Brandvollbakken, på Kvaløya, i Ramfjord og flere andre steder. Nå endte det heldigvis ikke med alvorlige personskader i noen av disse tilfellene i våre trakter denne gang, men et blikk på den nevnte filmsnutten fra Johan Staffs dashboardkamera er nok til å fortelle oss at det var tilfeldig. Og det er rett og slett vondt å ta innover seg. Knapt 10 måneder etter den tragiske ulykka der et løpsk vogntog på dårlige dekk tok livet av en ung mann i en personbil på E8 ved Nordkjosbotn.

I kjølvannet av den sistnevnte ulykka ble det en heftig debatt om tiltak og virkemidler for å få bukt med de trafikkfarlige vogntogene. Kontrollregimet ble strammet inn, flere vogntog ble kontrollert på grenseovergangene, og nå i oktober kom samferdselsminister Jon Georg Dale med en tiltakspakke bestående av skjerpede dekk-krav, økte gebyrsatser og penger til flere kontroller vinterstid. Alt dette er vel og bra, men de skjerpede dekk-kravene blir ikke gjort gjeldende før til neste vinter. «Av praktiske årsaker» sa samferdselsministeren til NRK i helga, og han har helt sikkert rett i det. Men det skal rulle mange tusen vogntog på vinterveiene våre også denne vinteren, og basert på forrige ukes erfaringer forventer vi at samferdselsministeren og Statens Vegvesen gjør mer enn å folde hendene i håp om at alle som møter et løpsk vogntog skal ha like mye flaks som det Johan Staff hadde torsdag.

Og det første Frp-statsråd Dale da kan gjøre, er å lytte til det rådet han får fra lederen av Balsfjord Frp i dagens avis. Jimmy Fossan Skogeng, som selv er brøytebilsjåfør til daglig, ber nemlig om at det straks blir bevilget penger til mer og oftere sandstrøing på veiene, og han har unektelig et poeng. For selv om dekkutrustning er et selvsagt fokuspunkt for å få omgjort dødstrailerne til trygge veifarende, er Skogeng slett ikke alene om å undre seg over at det ikke blir strødd mer og oftere når værvarslet gir grunnlag for rødt lys i alle varsellamper med tanke på kjøreforholdene. I gårsdagens Nordlys kunne vi også lese et velskrevet leserinnlegg om akkurat dette, signert deltidsyrkessjåfør Frank Danjord fra Tromsø. Her viste artikkelforfatteren blant annet til en opplevelse han hadde forrige tirsdag, da han ringte Vegmeldingssentralen 175 etter å registrert at det ikke var strødd eller saltet der to vogntog sto fast på E6 i den sagnomsuste Brandvollbakken sør for Setermoen. Beskjeden han fikk var da at Vegvesenet visste om situasjonen, men at entreprenøren hadde vært på stedet, målt friksjonen og konkludert med det ikke var behov for strøing eller andre tiltak. Artikkelforfatterens konklusjon var da at noe er alvorlig galt når Vegvesenet kan slå seg til ro med en slik konklusjon, samtidig som han selv opplevde forholdene på stedet som så krevende at biler skled av veien og at folk knapt greide å holde seg på beina. Vi har ingen forutsetninger for å mene noe om hvorvidt terskelen for å strø og/eller salte vinterveiene er for høy, men vi forventer at dette åpenbare trafikksikkerhetsaspektet ikke forringes av stramme anbudskontrakter. Der entreprenørene tjener mer penger jo mindre de strør, og der de samme entreprenørene i praksis står fritt til å vurdere behovet. Livene våre er rett og slett for verdifulle til det. Ja, fy faen ...