Går hardt ut mot grunneierne

Til tross for den gjeve tittelen som nasjonalfoss og ry som yndet fiskeplass, mener flere at lite gjøres for at skue- og fiskelystne skal føle seg velkommen i kortsonen nedenfor selve fossen. Campingen og turistsenteret er godt besøkt, men ved elvebredden finnes minimalt med rasteplasser der folk kan slå seg ned for å skue ut over fossen. Ifølge fiskere avisa traff i kortsonen i forgårs, er Storsteinstrokket (eller Harder) en av det mest populære fiskeplassene i sonen, både fordi forholdene i seg selv er gode og fordi adkomsten er god. Fiskerne synes opplevelsen av det i utgangspunktet flotte området trekkes ned av liten eller ingen tilrettelegging for ferdsel.

– Dette er den absolutt beste fiskeplassen i sonen, og den mest brukte, og du ser – her er det ikke mye som er gjort for å legge til rette, nei. At vi har noe å sitte på skyldes at eieren av campingen, som også er fiskeinteressert, flyttet benkene fra campingen og ned hit nå i dag, forteller Alf Oddvar Kjelbotn fra Harstad.

Han påpeker at det ikke er satt opp søppeldunker langs bredden, og selv om de fleste er flinke til å ta opp etter seg, har ikke alle den samme ansvarsfølelsen for fellesskapet. I realiteten er det fiskerne som står for renovasjonen, med å ta opp etter søppelsynderne, og ta det med til konteineren på campingplassen.

– Vi betaler tross alt ei miljøavgift på 50 kroner på hvert kort. Hva er det denne miljøavgiften liksom går til? Søppel og rasteplasser er én ting. Det reklameres også med båt tilgjengelig, men den ligger på Leira på andre sida med knekt åre. Dette ble elveeierlaget gjort oppmerksom på for 14 dager siden, uten at det har kommet ny åre, sier Kjelbotn.

Syv år «på tverra»

Fiskerne har besøkt og fisket i Målselva i flere tiår. Når de skal promotere elva for fiskekamerater og andre, får ikke tilretteleggingen i dette området mye positiv omtale.

– Nå kommer vi vel aldri til å få kjøpe fiskekort her igjen, slår de humoristisk fast.

De lar naturopplevelsen i det flotte vassdraget vinne over ergrelsen over dårlig tilrettelegging som mest gjelder på dette spesifikke stedet. Andre deler av elva, som i sonene til Øverbygd jeger og fisk, mener de eierne har gjort en flott jobb med å få det triveligere på bredden.

– Gapahukene her i kortsonen er dessuten helt idiotisk plassert. De står på gjengrodde, dårlige fiskeplasser og blir derfor aldri brukt. Det er i realiteten bare en av de fire gapahukene som står på en god fiskeplass, men denne ble tatt av storflommen for syv år siden og rotert nærmest nitti grader, slik at åpningen ikke lenger vender mot fossefallet, men nedover ingenmannsland, sier Kjelbotn.

Elvebredden gror igjen, og selv om noe rydding er gjort, synes ikke harstadmannen noe videre om resultatet.

– De har kappet buskaset for høyt, og stubbene gjør det er nærmest umulig å gå langs bredden med en fisk. Og når gresset etter hvert gror over det, og en heller ikke ser pinnene som stikker opp, blir det jo enda verre, sier han, og sier de som har ryddet bare ha latt kjerret ligge igjen, noe som svekker framkommeligheten ytterligere.

Frode Hauge, også han fra Harstad, mener at det ikke er noe av det de ber om, som er for mye forlangt.

– Vi som bruker elva mye, ønsker at det skal driftes profesjonelt og riktig. Hvis de påstår at de legger til rette, er det mulig det har vært sånn en gang i tida, men det er det ikke lenger, sier han.

Dårlig reklame

Det som gjorde Stig Magne Hagen mest fortørnet da han sist helg var fra fredag til søndag i kortsonen sammen med ungdoms-fiskecampen til Målselv jeger og fisk, var at graden av tilrettelegging ikke står i samsvar med inntjeningsmulighetene, som han anser som nærmest ei gullgruve for rettighetshaverne.

– Hvert døgn er utsolgt, og da snakker vi om inntekter på 15 000 kroner, det vil si 100 000 kroner i uka. Hva har så grunneierne gjort for å legge til rette for fiskere, campinggjester, besøkende og tilskuere som rusler langs elva? Null og niks, sier han oppbrakt.

Ved den nedre campingen er det vei helt ned til elva, og Hagen mener det skulle være en smal sak å få tilrettelagt i det minste med litt flere bord og benker, og aller helst en gapahuk som gir ly for vind og vær.

– Kommunens viktigste turistmagnet blir ikke tilrettelagt for besøkende og de som senere skal anbefale sine venner hvor de bør dra. Hva skal vi gjøre – jeg skjems, sier han oppgitt.

Som lokalpolitiker føler han heller ikke at han har så mye påvirkningskraft i denne saken. Kommunestyret har ifølge ham henstillet til elveeierne om å bedre forholdene, uten at nevneverdig har skjedd.

– Om det kommer på trykk i avisa, så kanskje de skjønner alvoret, mener han.

Mens det gjøres mye flott dugnadsinnsats av frivillige lag og foreninger med tilrettelegging og merking av turløypenettet, virker det på Hagen som om at grunneierne i kortsonen gir blaffen. Han tror kanskje det kommer av at de får kronene sine uansett.

– De frivillige er et eksempel til etterfølgelse for grunneiere og rettighetshavere som tjener penger på naturen, sier han, og påpeker at de opplysningsskiltene som finnes, er i dårlig forfatning og nærmest uleselig.

I løpet av helga så Hagen flere turister som kom for å se på den flotte fossen, og de måtte pent finne seg ei halvfuktig mosetue å sette seg ned på, i mangel av bord og benker, og dette synes han er dårlig reklame for ett av kommunens viktigste trekkplaster.

Hagen var på ferie og kunne derfor ikke stille på bilde.

Forstår ikke kritikken

Leder for Målselvfossens elveeierlag, Kjell Åge Fossland, sier de vil vurdere å sette opp en gapahuk ved Storsteinstrokket. Og den knekte åra lovet han snarest å erstatte. Han har ellers lite forståelse for kritikken som kommer fra fiskerne og mener de gjør en hel del for å tilrettelegge for ferdsel, blant annet rydde vekk kjerr og busker langs bredden. Hva grunneierne for de ulike delene av elva synes om økt tilrettelegging, ved for eksempel å etablere gruer og bålplasser, varierer.

– Et annet moment er at vannstanden går opp og ned, og det gjør det vanskelig flere steder, sier han.

De har ikke organisert direkte rydding av søppel gjennom sesongen, men Fossland sier de har ei skikkelig opprydning før sesongen starter. Han ønsker derfor å spille ballen tilbake fiskerne og andre som bruker området.

– Vi har ikke satt opp søppeldunker ut fra den formeninga at den søpla folk tar med seg, den tar de også med seg når de drar igjen. De aller fleste er flinke og tar opp etter seg, og vi har ikke kapasitet til å gå og plukke opp søppelet etter de få som ikke gjør det, sier Fossland, som sier de også har hengende oppslag der de henstiller folk om å rydde etter seg.

– Dere tjener jo mye penger på kortsalget, og andre steder får de det jo til dette med tilrettelegging?

– Alle tror vi som grunneiere tjener så mye penger, men sammenlignet med andre elver koster det lite å fiske her. Ta for eksempel Altaelva, der koster det 7000 kroner for 36 timer, mens vi tar 400 kroner for et døgn. Det er rimelig i forhold, og det er fordi vi ønsker å tilby fiske også til dem som ikke har råd til så høye priser, men da har vi heller ikke mulighet til å gå og plukke søppel, sier Fossland.

Han bekrefter at det er en «miljøavgift» på 60 kroner på hvert kort. Denne går til Samarbeidsutvalget for Målselvvassdraget for å dekke opp for drift og administrasjon, overordnet oppsyn og drift av laksetrappa.

– I tillegg betaler vi en fast pris per kilo fisk som dras opp til samarbeidsutvalget. I fjor var det 6,50 per kilo. Mange tror vi tjener så mye penger per kort, men det gjør vi ikke, sier han.