Gårdene forsvinner
Bøndene har brutt forhandlingene i årets jordbruksoppgjør etter at partene ble stående svært langt fra hverandre. Siden 1989 har over 60 prosent av gårdene med husdyr forsvunnet i Balsfjord, Bardu og Målselv, og nå frykter Bondelaget at nedleggingstakten vil øke over hele landet.
– Hvis en har tenkt å øke matproduksjonen her i landet, er det dårlig strategi å svekke rammevilkårene for små og mellomstore gårder. Tilbudet fra staten viser tydelig at bønder med mindre bruk ikke skal prioriteres i fremtiden. Dette kan vi ikke godta, sier leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, til Nye Troms.
Han gjør det helt klart at bekymringen er like stor over hele landet, også blant bøndene i Indre Troms og Balsfjord – som er blant de største bondekommunene i hele fylket.
Mange borte
– Det må lønne seg for bøndene å produsere mat, og vi må ha et levende landskap. Regjeringen legger opp til et alvorlig angrep på distriktsjordbruket og familiebrukene som utgjør hovedtyngden av norsk matproduksjon. En slik politikk kan vi ikke akseptere, understreker Bjørke.
Han kan ikke si noe konkret om fremtiden blant bondegårdene i Balsfjord, Målselv og Bardu, men poengterer at det kommer til å merkes overalt.
– Dette legger grunnlaget for flere nedleggelser av små og mellomstore bruk, og det vil sannsynligvis gjelde nesten alle norske kommuner. I tilbudet fra staten prioriterer regjeringen noen få store bruk på bekostning av storparten av bøndene. Når det gjelder bidraget til norsk matproduksjon, vil ikke disse kunne kompensere for de mange som nå vil møte en vanskeligere hverdag, sier han.
– Redusert lønnsomhet vil svekke rekrutteringen og gi flere nedleggelser, fastslår Bjørke
Utviklingen i Balsfjord
Det er ikke noe nytt at antall gårdsbruk med husdyr blir redusert i Norge. Det har egentlig vært en solid nedgang de senere årene, og vi har sett litt nærmere på utviklingen i Bardu, Målselv og Balsfjord.
Ifølge Statistisk sentralbyrå finnes det 158 gårdsbruk med husdyr igjen i Balsfjord kommune. Dette er så mye som 63 prosent færre enn det var for 25 år siden. SSB-tallene viser nemlig at det i 1989 var registrert 425 gårder som drev med husdyr. Det har altså blitt lagt ned 267 bruk i løpet av disse årene. Like fullt er Balsfjord størst på husdyrbruk nord for Møre og Romsdal. Ingen andre kommuner har så mange gårdsbruk med dyr.
Bardu og Målselv
I Målselv kommune telles det nå 68 bruk hvor det er dyrehold. I løpet av de siste 25 årene har så mange som 115 gårdsbedrifter blitt lagt ned, noe som utgjør en nedgang på nesten 63 prosent her. Målselv er fylkets tredje største på husdyrhold.
Bardu kommune har igjen 42 gårdsbruk med dyrehold, noe som er 43 færre enn for 25 år siden. Det gir altså en nedgang på over femti prosent.
Brudd
– Landbruket i Norge må være tilpasset det landet vi bor i. Bruk av gress, korn- og beiteressurser danner grunnlag for de positive særpregene ved det norske landbruket. Bruk av arealene er samtidig avgjørende for et bærekraftig og klimasmart landbruk, slår Bjørke fast.
Det er nå brudd i forhandlingene. Avstanden er stor, da næringen krever en inntektsvekst på 35 000 kroner per årsverk, mens tilbudet utgjør 10 700 kroner. Videre innebærer også tilbudet fra regjeringen en omdirigering av midler fra små og mellomstore bedrifter til de store gårdene. Ifølge landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) vil tilbudet nå bli forelagt Stortinget i uendret form den 23. mai. Så må Stortinget bli enige om et nytt tilbud innen juni.
– Bønder over hele landet mobiliserer nå til aksjoner, melder Norges Bondelag på sine nettsider.
– Det er mange frustrerte bønder der ute, men jeg har ikke oversikt over hva de vil finne på. Men at det vil merkes, det har jeg rimelig tro på, sier Bjørke.
