Gir alltid litt ekstra i bestefars skispor
KANTORNES: Iver, Emil og Borghild har aldri møtt bestefar Nikolai Johansen – eller «Nikken» som han ble kalt. Likevel gir de alltid litt ekstra når de går bestefars minneløp.
Fram til tidlig på 90-årene var Nikolai Johansen en sentral figur i skiskyttermiljøet på Laksvatn. Han var primus motor og var flink til å få barn og ungdom interessert i skiskyting. Johansen var Laksvatn skiskytterlags første leder, og han bodde på en gård litt bortenfor der skianlegget på Kantornes i dag ligger. Det er mye takket være han at det finnes et slikt anlegg i den lille bygda. «Nikken» som han ble kalt, så nemlig muligheten til å opprette et anlegg hvor lokale skiskyttere kunne trene og invitere til skirenn. Johansen begynte å snakke med kommunen om å kjøpe grunn, og snakket med grunneiere for å få til skyting i området. Men i 1991 døde han, 49 år gammel. Da flyttet sønnen Arnt Ove Skjellberg tilbake til bygda, og sammen med Hans Olav Nilsen fortsatte han med å realisere Nikken sin drøm. Takket være spillemidler fra kommunen, hjelpsomme grunneiere og engasjerte bygdefolk, ble skianlegget på Kantornes en realitet. Lørdag ble Nikkens minneløp holdt for 26. året på rad. Skjellberg har i ettertid flyttet til Målselv, men er fortsatt en stor bidragsyter i minneløpet. Dette året er også litt spesielt for han.
– Nikken gikk bort bare 49 år gammel. Nå er jeg selv 49 år, sier han tankefullt.
Banebrytende
Da anlegget var ferdigbygget, ønsket Skjellberg å få inn litt penger til klubben. Det ble derfor arrangert et tredagersløp fra fredag til søndag, som fikk navnet Nikkens minneløp. Ønsket var å skape et arrangement som fenget alle fra yngst til eldst. Skjellberg minnes spurtpris og showrenn med utkledning på fredag, jaktstart på lørdag og stafetter på søndag.
– Jeg har telt litt over det, og funnet ut at løpet har generert over 1,2 millioner kroner gjennom årenes løp, sier Skjellberg.
I år er alt komprimert til én dag. Dagen begynner med fellesstart, deretter er det ministafett for de yngste før selve Nikkenstafetten avslutter hele dagen. Skjellberg tror det er muligheten til å gjøre noe sammen som gjør at så mange stiller opp på et slikt skirenn helt på tampen av sesongen.
– Stafetten kan en familie gå sammen. Vi kan ufarliggjøre at mamma og pappa stiller til start, sier Skjellberg.
I løpet av de snart tre tiårene har det også vært avholdt en del større renn på Kantornes. Skjellberg nevner blant annet Norgescup i skiskyting, Kalottmesterskap, NNM og kretsmesterskap i langrenn. På Kantornes begynte de også med to speakere før det ble vanlig.
– Vi har vært banebrytende med å tenke nytt og få til ting, sier Skjellberg.
– Ekstra spesielt
Han understreker at det ikke hadde vært mulig å få til et så godt arrangement som Nikkens minneløp uten hjelp fra folk i bygda og andre klubber i kretsen. For skiskyting har strenge regler, og klubben er ikke stor nok til å dekke alle postene som må dekkes under et slikt renn. Minneløpet har vist seg å bli en viktig tradisjon for mange, og det er flere som tidlig spør når det skal holdes slik at de kan holde helga ledig.
– Det er utrolig viktig at de stiller opp på sporten. Uten bygdefolkets bidrag og andre klubber i kretsen, så hadde vi ikke kunnet gjennomføre dette, sier Skjellberg.
Nå har han selv tre barn som også har fått interesse for skiskyting. 14 år gamle Borghild, 11 år gamle Emil og 10 år gamle Iver deltok alle under lørdagens minneløp. For Nikken som var så engasjert i sporten, og som var en pådriver for ungdommen, ville det nok vært spesielt å kunne se barnebarna i sporet. De har aldri møtt bestefaren sin, og kanskje derfor er det ekstra godt at det finnes et minneløp i hans navn.
– Det føles ekstra spesielt. Det er veldig koselig å ha et renn som er bestefars minneløp. Jeg gir alltid litt ekstra når jeg går løpet, sier Borghild.
