Gledelig seier for demokratiet

Det var langt flere som avga stemme ved dette lokalvalget enn for fire år siden. I Bardu, Målselv og Balsfjord, så vel som i nyfylket og på landsbasis, ser vi samme tendens, og det er intet mindre enn svært gledelig. Demokratiet vårt er tuftet på valgdeltakelse fra oss som utgjør det, og økt valgdeltakelse betyr større legitimitet for valget som demokratisk fundament for samfunnsutviklinga.

Valgoppslutninga i Bardu var spesielt god. Ved kommunevalget her var det 69,8 prosent av de stemmeberettigete som avga stemme, og det betyr at Senterpartiets brakvalg i kommunen har ei solid forankring i velgermassen. Oppslutninga om kommunevalget i Bardu var nesten 10 prosentpoeng høyere enn ved valget i 2015, og også i nabokommunen i nord var det betydelig høyere oppslutning ved denne lokalvalgkorsveien enn ved den forrige. I Målselv var det 63 prosent av velgerne som avga stemme ved kommunevalget nå, og det er 7,4 prosentpoeng mer enn i 2015. I Balsfjord var det 62,1 prosent av velgerne som avga kommunevalgstemme før valglokalene stengte mandag, og det er 5,6 prosentpoeng mer enn for fire år siden.

Og det var slett ikke bare i våre tre kommuner at valgdeltakelsen i kommunevalget var høyere i år enn for fire år siden. I nyfylket Troms og Finnmark var det til sammen 63 prosent av velgerne som avga stemme i dette valget, og det er 4,1 prosentpoeng mer enn det som var tallet for Troms alene i 2015. Landet sett under ett var det også en betydelig framgang. Med 4,5 prosentpoeng, fra 60,2 prosent i 2015 til 64,7 prosent nå.

Valgoppslutninga om fylkestingsvalget er tradisjonelt lavere enn om kommunevalget, og slik var det også i år. Men også i dette valget var det langt flere som stemte ved årets valg enn for fire år siden, og i Bardu var det hele 13,7 prosentpoeng flere stemmer i fylkesvalgurna i år enn for fire år siden. Her avga 61,3 prosent av velgerne sin stemme nå, mot 49,3 prosent i 2015. I Målselv var det framgang fra 52,2 prosent i 2015 til 57,9 prosent nå, mens oppslutninga i Balsfjord steg fra 49,2 prosent for fire år siden til 53,9 prosent nå. I Troms og Finnmark var det samlet sett 57,7 prosent av velgerne som valgte å si sitt om hvilke politikere som skal lede første etappe av nyfylkets ferd mot (en mulig tidsbegrenset) evighet, og sammenlignet med oppslutninga i Troms for fire år siden er dette en framgang på 3,8 prosentpoeng. Nasjonalt gikk det også oppover, fra 55,8 prosent fylkesvalgstemmer i 2015 til 60,5 prosent i år.

I etterkant av et lokalvalg er det alltid mest fokus på posisjoner, vinnere, tapere og kampen om ordførerklubba. Dette er selvsagt både interessant og viktig, men overordnet sett er valgdeltakelsen den beste indikatoren på om et valg har vært godt eller dårlig. Jo flere som deltar i et valg, jo bedre er valget. Så enkelt er det egentlig, for legitimiteten til folkestyret står og faller med vår oppslutning om våre valg.

Og i denne sammenheng er vi ekstra glad for at hele 63 prosent av velgerne i Målselv avga stemme i årets kommunevalg. Før valget i 2015 hadde vi nemlig på trykk ei sammenstilling av valgoppslutninga i de fem kommunevalgene som ble avviklet fra og med 1995 og til og med 2011, og denne sammenstillinga viste at Målselv i denne perioden hadde den aller laveste valgoppslutninga av landets daværende 430 kommuner. Gjennomsnittet for valgoppslutninga i Målselv i denne perioden var på kun 52,9 prosent, og i lys av dette er årets oppslutning på 63 prosent for rene valgfesten å regne. Årets valgdeltakelse i Målselv var den beste på svært mange år, og dette alene er nok til å konkludere med at valget i Målselv anno 2019 var et godt valg. Også i Balsfjord, Bardu og landet sett under ett var det et svært godt valg, og det er ei utvikling vi bejubler.

Valget 2019 var altså et godt valg, både lokalt og nasjonalt, og det er en konklusjon vi er veldig glad for å kunne trekke. Nå gjenstår det bare for våre politikere å forvalte det gode valgresultatet til beste for oss som gjorde årets lokalvalg til det beste på svært lenge. For det er viktig. Det også.