Halv helikopterseier

Tirsdag ble det kjent at de to regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har blitt enige om den nye langtidsplanen for Forsvaret. Dermed er det stort flertall for planen på Stortinget. Langtidsplanen er i grove trekk identisk med det forslaget regjeringa la fram 17. juni. Det skal investeres mye i nye kampfly, maritime overvåkingsfly og ubåter. Kystjegerkommandoen i Harstad består, mens regjeringspartiene fikk gjennomslag for å legge ned Andøya flystasjon og bygge opp Evenes. Landmaktutredninga skal gjennomføres som foreslått, og Hæren skal få kampluftvern så raskt som mulig. For å nevne noe.

Sett med Indre Troms-øyne var det naturlig nok knyttet størst spenning til hva stortingsflertallet kom fram til om helikopterbasen på Bardufoss og Hæren. Og spesielt om regjeringa fikk gjennomslag hos Arbeiderpartiet for å flytte 339 skvadron fra Bardufoss til Rygge. Kort oppsummert innebærer forliket at skvadronens ni Bell 412-helikoptre på Bardufoss skal bestå til alternativ helikopterkapasitet er på plass i nord. Landmaktutredninga skal på sin side vurdere Hærens behov for helikopterkapasitet, det vil si enten Bell-helikoptre eller nye helikoptre.

Dette ble tirsdag feiret som en seier av ordførerne i Målselv, Harstad, Lenvik og Sørreisa. Men i praksis er det ikke mer enn en halv seier, og knapt nok det. Det eneste nye om 339 skvadron i langtidsplanen er at det legges opp til at det skal vurderes om framtidas hær har behov for dedikert helikopterstøtte. Det at helikoptrene ikke skal flyttes sørover før alternativ helikopterkapasitet er på plass i Nord-Norge, er identisk med det regjeringa foreslo i juni. I forslaget til langtidsplan sto det følgende: «Flyttingen av 339 skvadron med Bell 412 fra Bardufoss til Rygge gjennomføres når tilstrekkelig helikopterkapasitet er etablert i Nord-Norge, ved innfasing av NH90 og AW101, etter planen innen 2019».

339 skvadron er derfor på ingen måte berget, men forliket om langtidsplanen er et skritt i riktig retning. Nå skal i hvert fall Hærens helikopterbehov være en del av landmaktutredninga. Slik det hele har utviklet seg, kunne vi ikke vente noe mer enn det. Et annet viktig poeng er at det nå i hvert fall er noen på høyt nivå som har erkjent at 339-helikoptrene faktisk har noe med Hæren å gjøre. Såfremt ikke tidligere forsvarssjef Sverre Diesen skal lede arbeidet med landmaktutredninga, føler vi oss trygg på at utredninga kommer til å konkludere med at Hæren også i framtida har stort behov for dedikert helikopterstøtte. Spesielt i den usikre internasjonale sikkerhetssituasjonen, hvor USAs kommende president Donald Trump har sådd tvil om solidariteten i Atlanterhavspakten. Derfor er vi avhengige av å ha et mer selvstendig landforsvar enn det regjeringa ønsket gjennom sitt opprinnelige forslag til langtidsplan. Og i et slikt landforsvar er helikoptre essensielle.

I skrivende stund vet vi ennå ikke hele innholdet i utenriks- og forsvarskomiteens innstilling til langtidsplan, som Stortinget skal behandle førstkommende tirsdag. Så langt har vi stort sett bare uttalelsene fra sentrale politikere og partienes pressemeldinger å forholde oss til. Vi vet derfor ennå ikke om Bardufoss forblir hovedbase for helikopter, men det er grunn til å frykte det verste. Det eneste som er sikkert, er at helikopterordlyden i innstillinga kommer til å bli viktig. Basert på tidligere erfaringer vet vi at Luftforsvaret kan bruke tvetydige formuleringer til fordel for Sør-Norge. Et eksempel på det er Stortingets vedtak fra 2004 om at 337 skvadron skulle forbli på Bardufoss og ikke flyttes til Sola. Ordlyden i vedtaket gjorde imidlertid at Luftforsvarets ledelse mente at ledelsen for skvadronen skulle flyttes til Rogaland.

Selv om helikopterkrigen på langt nær er vunnet, fortjener politikerne fra Troms ros for sin tverrpolitiske innsats. Iherdig kjemping har tvunget regjeringspartiene til å erkjenne at det må utredes om Hæren trenger dedikert helikopterstøtte. Det kunne gått langt verre. Nå er i hvert fall 339 skvadrons framtid på Bardufoss tilsynelatende bundet opp til landmaktutredninga. Men det venter nye slag om helikoptrene. Og i bakgrunnen lurer Evenes som Luftforsvarets mastodont i Nord-Norge. Bardufoss flystasjons venner har all mulig grunn til å holde kruttet tørt. I mange år framover.