– Håper vi får en masse søkere til begge klassene

Skolen er rimelig sikker på at helsefagarbeider-programfaget vil komme dagens og framtidas elever så vel som lokalsamfunnet til gode.

Det er nå 16 år siden yrkestittelen «offentlig autorisert hjelpepleier» ble erstattet av «helsefagarbeider».

Selv om noen ender opp i andre yrker, er det ifølge faglærer Kari Myrbakken ei kjensgjerning at langt de fleste får ei stilling innen eldreomsorgen.

– Vi vil gjerne at det kommer noen gode, dyktige fagarbeidere og steller oss, når vi sitter på Målselv helsetun og har behov for hjelp, sier hun.

– Det er jo ikke så lenge til, skytes det spøkefullt inn fra sidelinja, til muntrasjon for de øvrige i klasserommet.

Behovet for helsefagarbeidere er i dag stort – og økende, i takt med at andelen eldre vokser. Skolen er derfor ikke i tvil om at tilbudet, som er svært etterlengtet, på sikt vil få positive ringvirkninger for hele lokalsamfunnet.

– Om en får utdannet helsefagarbeidere lokalt, er sjansen større for at en får ungdom til å bli i bygda, sier Myrbakken.

Slipper pendling

Fram til nå har alternativet vært å fortsette videre med andreåret enten på skolene på Sjøvegan, på Finnsnes, i Nordkjosbotn, i Tromsø eller i Harstad, etter fullført førsteåret på helse- og oppvekstfag.

Både lærere og dagens førsteklassinger på HO (Helse- og oppvekstfag) sier de derfor er kjempeglade for å ha fått på plass Vg2 Helsefagarbeider her i Målselv til høsten, der elevene skal få skal tilbringe skolehverdagen i lokaler med masse nytt utstyr.

Skolen håper på mange søkere, slik at de får en kjempegod Vg2-klasse, men òg at det blir mange søkere på Vg1, som kan fortsette på Vg2.

En idé blir født

Elevene i klasse 1HO hadde ikke gått lenge på skolen i høst før det gikk opp for dem at de sto i fare for å måtte bryte opp fra et godt og trygt skolemiljø for å gjennomføre den toårige helsefagutdanninga si.

– Det lå jo ikke noen føringer for at det skulle bli et andre år her da de begynte, det er kommet til etter hvert, og det er vi altså så glade for, slår Myrbakken fast.

De fleste av elevene som går første året, er fra Målselv. Alle bor hjemme, og det er nok grunnen til at ingen av 16-åringene vurderte å sikre seg et sammenhengende utdanningsprogram gjennom å velge skole utenfor hjembygda for å få samlet de to årene helt fra starten av.

Innsats ga resultater

Det å skulle splitte opp et godt klassemiljø for så å starte opp med blanke ark på en ny skole med nye klassekamerater og lærere, var ikke et ønskescenario for noen av dagens førsteårselever. De ble oppmuntret til å ta skjeen i egen hånd for eventuelt å få på plass et videregående helsefagarbeider-tilbud. Det ble følgelig brev til politikerne, og også skolens ledelse lot seg engasjere i lag med helse- og oppvekstklassen.

Lærerne er raske med å rose elevene for den innsatsen de har lagt for dagen, og der en samlet front til sist tippet vektskåla over i deres favør.

– Det har vært gjort en fantastisk jobb også av rektor med å fronte saken overfor politikerne i fylkeskommunen, sier Elin Nicolaisen, som er pedagogisk leder på skolen.

En fordel for mange

Elevene selv er godt fornøyd med utfallet av sitt engasjement.

– Alle har stått på for å få dette til. Det er ikke bare for oss sjøl, men også at det skal bli lettere for andre å gå det de har lyst å gå, og at de ikke skal trenge å stå på venteliste, sier Amalie Nyblom, som er elev i klassen.

Det lærerne trekker fram som spesielt positivt med Bardufoss i forhold til flere andre skoler, er elevinternatet, der det snart også vil komme et splitter nytt kun et steinkast unna skolebygninga.

– Det er litt tryggere for foreldrene å sende ungene sine når de kan bo på internat kontra en liten hybel, så det er jo en veldig fordel, sier Myrbakken.

Gjennom voksenopplæringa vet hun om flerspråklige elever som har gått Vg1 Helse- og oppvekstfag, men som ikke har kommet inn på Vg2. Myrbakken tenker at også denne elevgruppa kanskje lettere får plass på et ordinært Vg2-kurs når det blir en realitet ved Bardufoss vgs.

Et tredje år gir studiekompetanse

Det er som kjent flere veier som fører til Rom – i denne sammenheng i betydning av ønsket om å ta en bachelorgrad i for eksempel sykepleierfaget. Som en del kanskje tror, er det ikke et krav om studiespesialiserende program i bunnen for den som vil studere videre på høyskole eller universitet.

– Det er jo ei helhet i det; har du gått helsefagarbeider og er ferdig med Vg2 og heller kan tenke deg å bli sykepleier i stedet for å gå ut i lære, tar du påbygging til studiekompetanse her hos oss, opplyser Elin Nicolaisen.

Slik kan eleven gå rett fra Bardufoss og over på sykepleierutdanninga, og det med enormt mye mer basiskunnskap enn en alminnelig realfagselev.

– Det handler også veldig mye om det å kunne få fullføre alle tre årene på én skole, hvis det er det en ønsker, og at en ikke er nødt til å gå Vg1 her og Vg2 på en anna skole – og så tilbake hit for å få påbygg, slik en vil måtte gjøre det i dag, sier Amalie.

Trenger fagarbeidere

Faglærerne vil likevel oppfordre elevene til å ta lærlingetida og bli fagarbeidere, for å etterkomme et reelt behov i samfunnet.

– Men for de som allerede nå sitter og tenker at: «nei, jeg skal bli sykepleier», er det godt å vite at alle tre årene kan gjennomføres ved skolen her. Mange ønsker en helhetlig skolegang som innebærer å få fullført alle årene i det miljøet der de er kjent og trives, sier Myrbakken.

Amalie forteller at hun liker seg veldig godt på skolen på Bardufoss.

– Det er en relativt ny skole. Vi har ei god kantine med mye plass og godt utvalg med mat, også varmmat, og godt med sitteplasser så vi kan være med de andre som går på andre linjer, sier hun.

I kantina blir det også servert gratis havregrøt hver morgen til de elevene som kommer tidlig med bussen, alle dager foruten fredag, som er pizzadag.

– Det er jo et stort pluss med å gå på denne skolen her, mener helse og oppvekst-eleven.

Styrker fagmiljøet

2008/2009 var siste året Bardufoss videregående skole kunne tilby Helsearbeiderfaget. Det er ifølge lærerne en styrke for fagmiljøet til lærerne på skolen at flere klasser også gir flere kollegaer å snakke med og diskutere med.

– Og så vil det styrke helse og oppvekst sin posisjon i skolen. Per i dag så er det på en måte bare én klasse, og 15 elever er ikke så synlig på skolen i forhold til de som er 90 elever. Men når man blir 15 mer og blir 30 stykk, blir man synlig i skolen på en helt annen måte, sier Elin Nicolaisen.

Faglærer Mona Myrlund forteller at da hun startet ved utdanninga i -85, var de mange flere klasser enn i dag.

– For oss lærere er det fint å ha elevene med videre etter å ha blitt godt kjent med dem gjennom det første året, sier hun.

– Ja, på denne måten blir det enda bedre kvalitet over utdanninga. Det tar ganske lang tid å bli kjent – og så skal vi bare sende dem videre og gå i gang med en helt ny, ukjent klasse, supplerer Myrbakken.

«Livsglede for eldre»

Myrlund forteller at de jevnlig opplever å få en telefon fra tidligere elever som savner skolen og lurer på om de får komme på besøk.

– Da vil de hilse både på lærere og de nye elevene, og det er jo så artig!

Som «Livsglede for eldre»-skole har Bardufoss videregående gjennom flere år hatt et samarbeid med Frivilligsentralen i Målselv og vært med på Helsetunet, og før det på MSAH, og stekt vafler og servert til beboerne.

– Det har vi gjort også i år, og det kommer vi til å fortsette med når vi bare har muligheten.

Målet er å få til mye mer, og vi tror dette lettere vil kunne la seg realisere med en Vg2-klasse, tror lærerne.

Markus Nesvik går i 1HO, og også han så på det som veldig dumt å skulle skilles som klasse allerede til våren.

– Vi ble jo så fort kjent og trives godt i lag. En annen ting er at det blir lengre skolevei og dermed mindre tid igjen på ettermiddagen, mindre tid med familien – og eventuelt mindre tid å bruke sammen med venner fra andre utdanninger, sier han, og er glad for at det nå blir ett år til på Bardufoss – med samme gjengen.