Håpet ute for mat- og restaurantfag

I vår ble det bestemt at VG1-programmet mat- og restaurantfag på Nordkjosbotn hadde for få søkere til at programtilbudet kunne opprettholdes det kommende skoleåret. Det syntes vertskommunen Balsfjord og de to andre kommunene som sokner til den videregående skolen, Lyngen og Storfjord, lite om. Derfor initierte de en redningsaksjon for å prøve å berge skoletilbudet. Lyngen bevilget 200 000 kroner, mens Storfjord og Balsfjord bidro med 100 000 kroner selv. Etter kommunenes plan skulle skolen selv stå for de resterende utgiftene for programtilbudet dette skoleåret. Men det kunne ikke fylkeskommunen gå med på.

– For det første koster det mellom halvannen og to millioner kroner å opprettholde et yrkesfagtilbud for et skoleår. Da er ikke 400 000 kroner nok. Skulle skolen stått for det resterende, ville det gått ut over de resterende linjetilbudene og skoledrifta, sier fylkesråd for utdanning, Roar Sollied.

Likhetsprinsippet

Men det er ikke bare pengene som la tungen på vektskåla. Det var flere tungtveiende årsaker til at fylket ikke kunne. Fagprogrammet har jevnt over hele fylket en nedgang i antall søkere i år.

– Det er fylket som har ansvaret for den videregående skolen, og vi er nødt å se på helheten i skoletilbudet vårt. På fylkesnivå har vi gått fra å ha 60 til 40 søkere til mat- og restaurantfag, og fagprogrammet hadde en nedadgående trend fra før av. Nedgangen i år var på 30 prosent, og vi hadde overkapasitet fra før, forteller han.

Det var fem søkere til mat- og restaurantfag på Nordkjosbotn, og disse elevene har fått velge seg et nytt skolested eller fagtilbud som sitt nye førstevalg i etterkant av at fagtilbudet ble vedtatt nedlagt for dette skoleåret. Det som ble den viktigste begrunnelsen for fylkesråden, var at fylket må tenke helhetlig og gå etter likhetsprinsippet om et allerede vedtatt nedlagt fagprogram skal kunne gjenoppstå.

– Skulle vi opprettholdt dette tilbudet, hadde vi vært nødt å opprettholde det på andre skoler hvor det var like mange eller flere søkere enn dette. Kjøretøy på Nord-Troms videregående skole er et eksempel på dette, og der får elevene lengre vei til nærmeste skole med dette linjetilbudet enn det er fra Nordkjosbotn, sier fylkesråden for utdanning.

Læreplasstilrettelegging

Sollied forklarer at Lyngen og Storfjord kommune har fått denne tilbakemeldinga i skriftlig form fra fylkesråden. Balsfjords vedtak har han ikke fått melding om, og dermed har han ikke besvart den kommunen. Han understreker at han synes det er flott å se kommunenes engasjement for fagtilbudet på den videregående skolen. Hans råd til kommunen er å tilrettelegge for læreplasser for både mat- og restaurantfagelever og andre yrkesfagelever. På den måten kan de bidra til at elevene flytter hjem igjen eller blir tilflyttere til kommunene.

– Mat- og restaurantfag er et VG1-tilbud på Nordkjosbotn, så elevene som har tatt dette på Nordkjosbotn, må ta VG2 i skoleløpet ett annet sted. Det er ikke alle kommuner som har videregående skole, men flere av dem er gode til å legge til rette for læreplasser. Jeg vil anbefale disse kommunene å bidra til at det legges til rette for elevene som ønsker læreplass i kommunen. I Balsfjord har de med Vollan gjestestue i spissen vært flinke til å legge til rette for læreplasser for mat- og restaurantfagselever som skal ut i lære, og det håper jeg de fortsetter med, forteller han.

Fylket bestemmer i løpet av høsten om mat- og restaurantfag skal være en søkbart fagprogram for skoleåret 2018/2019 på Nordkjosbotn videregående.