Har fått masterstudium i luftfart på vingene

Styret ved UiT vedtok sist torsdag å etablere et masterprogram i luftfartsvitenskap. Masterprogrammet er rettet mot flygere, og vil starte opp neste høst. Trafikkflygerutdanninga ved UiT ble etablert for over ti år siden. Den er landets eneste offentlig finansierte bachelorutdanning som gir trafikkflygersertifikat. Nå har fagmiljøet i Tromsø og på Bardufoss også fått på plass et mastertilbud for sine uteksaminerte kandidater.

- For studentene betyr det at vi får et forskningsmiljø knyttet til luftfart, noe som gjør at trafikkflygerutdanninga vil oppleve kompetanseheving på mange områder, forteller Bengt Svendsen. Han er seksjonssjef for luftfart ved UiT.

Den teoretiske delen av flygerutdanninga skjer i Tromsø, mens den praktiske delen med flygning foregår med Bardufoss lufthavn som base.

72 studenter

Beslutninga til universitetsstyret betyr i praksis at studentene som tar en bachelorgrad som flygere, kan fortsette utdanninga med å ta en mastergrad. Det gir et helhetlig utdanningsløp innenfor luftfart. Med en mastergrad kan flygerne senere bli rekruttert som operative ledere i flyselskapene og luftfartsorganisasjonene.

- Det er en fordel at lederne i luftfarta vet hva det dreier seg om. Både ved å ha operativ kunnskap, men også evnen til å se det store bildet, sier seksjonssjef Svendsen.

Gjennom masterprogrammet skal det blant annet forskes på luftfart i arktiske områder. Trafikkflygerutdanninga tar opp 12 studenter to ganger i året. Den har til enhver tid maksimalt 72 studenter. Gjennomføringsgraden på studiet er i overkant av 90 prosent. Det gir et frafall på i snitt én student i hvert kull.

Studentene positive

Bengt Svendsen har bare fått positive tilbakemeldinger fra studentene etter at universitetsstyrets vedtak ble kjent.

- Alle studentene jeg har snakket med er ekstremt positive til dette, fordi det gir dem mulighet til å ta en mastergrad. Det er også interessant at vi får positive tilbakemeldinger fra flyselskapene. Norwegian, SAS og Widerøe har gratulert oss og sagt at det er på høy tid med masterutdanning, beretter han.

Seksjonssjefen framhever at luftfart er den tryggeste måten å komme seg fra A til B på, men at det likevel er viktig å lære mer om luftfart.

Stiller høye krav

Geir Nedregård er hovedansvarlig for opplæring av piloter som flyr Boeing 737 i SAS. Han har delstilling ved UiT, og har hatt en sentral rolle i arbeidet med masterprogrammet.

- Etableringa av et vitenskapelig masterprogram i luftfart ved UiT vil være et meget viktig bidrag for å sikre rekruttering og utdannelse av fremtidige operative ledere i flyselskap og luftfartsorganisasjoner med spesiell kompetanse for operasjoner i nordområdene, sier Nedregård i ei pressemelding.

Studentene vil lære mer om teknologi og sikkerhet i en operativ kontekst. Det vil være særlig fokus på utfordringer knyttet til luftfart i polare strøk.

- Det er ingen tvil om at operasjon av fly og helikopter i polare strøk er utfordrende og stiller høye krav til pilotenes ferdigheter, teknologiske løsninger, kompetanse, ledelse og organisering, sier professor Vegard Nergård. Han er faglig ansvarlig for masterprogrammet i luftfartsvitenskap.

Luftfart er et tverrfaglig fagfelt, og studiet vil belyse luftfartspsykologi, luftfartsteknologi, trening og læring, ledelse og organisering. Fokuset på klimautfordringene knyttet til luftfart vil også belyses. Det samme vil økt bruk av droner.

Mest relevant i Norden

Masterprogrammet er resultat av et tett samarbeid med sentrale aktører i norsk luftfart. Utenriksdepartementets nordområdesatsing, kjent som Barents 2020, har også gitt mye drahjelp i arbeidet med å utvikle programmet.

Tidligere administrerende direktør i Lufttransport AS, Stig Næsh, har vært sentral i arbeidet med å utvikle masterutdanninga. Ifølge han har norsk luftfart og NHO Luftfart bakket opp dette arbeidet siden starten i 2014.

- Det blir den mest relevante luftfartsvitenskapelige videreutdanning i Norden med fokus på både teori og praksis fra operasjoner, særlig i polare strøk, sier han.