Har levd med både spanskesyken og koronapandemien

Hun husker ikke riktig årstallet, men at hun var ganske liten da det skjedde. Det er omkring hundre år siden Therese Jakobsen og familien hennes hadde spanskesyken. En usedvanlig dødelig influensapandemi. Som kom i tre hovedbølger mellom januar 1918 og desember 1920.

– Vi bodde på Hamran da, der jeg vokste opp, og absolutt alle hjemme i huset ble syke. Det var jo ingen som maktet å stelle i fjøsen av verken foreldrene mine eller oss fire søsken, forteller Jakobsen, som er Balsfjords eldste innbygger.

Hun forteller at det kun var ei nabodame som ikke var smittet av spanskesyken, og at de måtte sende bud på henne for å få stelt fjøsen.

Korona

I sommer fylte Jakobsen 105 år, 13. juni. Kake og presanger fikk hun, men hun må innrømme at koronaviruset nok satte en liten demper på feiringa.

– Ja, jeg skal ikke ha noe av det viruset, så da må jeg være forsiktig. Når det kommer folk innom her, så sier jeg bare at jeg ikke vil ta dem i hånda og ikke noe klemming, slår hun fast.

Hun synes det er uvant at folk som kommer på besøk på sykehjemmet har på seg munnbind og skoposer.

– Så må jo vi som bor her sprite hendene våre hver gang vi skal sette oss ved bordet for å spise også. Men jeg er bare glad så lenge vi ikke har noe av det viruset her på hjemme, selv om det jo selvfølgelig er helt grusomt hvordan det har spredt seg i hele verden, forklarer Jakobsen.

God helse

Oppdateringer om viruset får hun både fra de ansatte på Malangstun, hvor hun bor, og ved å følge med i avisa.

– Jeg leser avisa hver dag. Eller jeg blar litt i den. Jeg både ser og hører så dårlig nå, at det blir med at jeg leser kun overskriftene, og da med både briller og lupe, sier hun.

Men med unntak av litt dårlig syn og hørsel er formen til Therese overraskende god ved 105.

– Så er det jo viktig å huske at jeg har startet på år nummer 106. Det går jo selvfølgelig mot at jeg sikkert blir verre og verre, men jeg har jo ikke noen sykdom. Jeg har vært heldig sånn sett. Ved hjelp av rullatoren så kommer jeg meg på føttene og til bordet ved måltider og sånn, sier 105-åringen.

Langt liv

Hun har levd et langt og godt liv, Therese. Hun ble gift da hun var i slutten av 30-årene, med en mann fra Nordby. De fikk en datter sammen, og var ifølge Therese selv lykkelig gift til han gikk bort.

– Det er jo noen år siden det skjedde. Han var jo bare en ung mann i 80-årene, sier hun.

Hun husker ikke alltid riktig hva som skjedde eller hva hun gjorde i går eller i forgårs, men det viktigste sitter i hukommelsen mener hun, og ramser opp barnebarns navn som ingenting. Hun har heller ikke ligget på latsiden på sine yngre dager, men har hatt et langt og aktivt arbeidsliv.

– Jeg var kontordame litt forskjellige steder. Under krigen så jobbet jeg for eksempel i forsyningsnemnda, kan hun fortelle.

Og en av de store tingene i livet skjedde for kun få år siden, da hun ble sittende til bords med selveste kronprins Haakon Magnus, da han besøkte Malangstun omkring Thereses 100-årsdag.

– Det var ordføreren som ringte og spurte meg om jeg ville sitte til bords med han, og jeg ble jo litt nervøs. Jeg visste ikke helt hva vi skulle snakke om. Så jeg sa til Ole-Johan Rødvei at han måtte hjelpe meg hvis kronprinsen spurte om noe jeg ikke visste svaret på, men det gikk bra. Jeg klarte meg, sier Jakobsen.

Som satser på å overleve koronapandemien, akkurat som hun sto han av under spanskesyken.