Heia Finnmark!
«fremdeles kan vi ikke med vår beste vilje se at Troms og Finnmark har noe å vinne på å bli omgjort til en grisgrendt gigantregion i den nordøstlige delen av landet»
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
- Tvangssammenslåingsprosessen for Troms og Finnmark har gått fra vondt til verre. Skinnenigheten som forhandlingsdelegasjonene fra de to fylkene kom fram til på Gardermoen for en knapp måned siden, er nå torpedert, og det er hevet over tvil at fylkestinget i Finnmark til uka vil si et rungende nei til sammenslåingsavtalen. Det preller imidlertid av på kommunalminister Monica Mæland, for i Stortingets spørretime onsdag var Høyre-statsråden klinkende klar på at Finnmark nå har to valg. Det ene er å vedta avtalen og selv ha hånda på rattet i den sammenslåingsprosessen de er imot. Det andre er å slippe rattet og la departementet føre den stortingsvedtatte prosessen i mål. Nærmere et valg mellom pest og kolera kommer man ikke, og i en mer billedlig variant av scenarioet ser vi for oss kommunalministeren som bøddelen som på skafottet gir den endenære et reelt valg. Mellom selv å trekke i snora som åpner fallemmen. Eller å overlate denne jobben til bøddelen. Alle vet at utfallet blir det samme, men ingen skal kunne si at bøddelen ikke ga den endenære et valg.
- For i likhet med bøddelen, har også kommunalminister Mæland sitt på det tørre når det kommer til de formelle rammene rundt sin gjerning. For de handler begge på vegne av ei øvrighet som har lagt rammene for utfallet av prosessen, og selvsagt har da Mæland rett i at det er Stortinget som avgjør hvilke fylker vi skal ha i Norge. Ingen kan ta henne på det, og formelt sett kan heller ingen ta henne på at hun nå bare gjør jobben sin ved å effektuere Stortingets vedtak om å gjøre Troms og Finnmark om til ett fylke. Der har hun alt på sitt tørre, slik bøddelen også har sitt på det tørre når han sier at hans jobb bare er å utføre den siste lille delen av en prosess som andre har bestemt utgangen på.
- Men det som nå er i ferd med å skje, blir ikke mindre galt av den grunn. Å tvinge Finnmark inn i et ekteskap knapt noen finnmarkinger ønsker, er for et maktovergrep å regne. Og derfor vil vi på det sterkeste oppfordre statsråd Mæland og hennes medsammensvorne til å stoppe opp og puste gjennom nesen når fylkestingsvedtaket mot sammenslåingsavtalen foreligger til uka. Vi er glad for at også Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre nå er klinkende klar i sin advarsel mot statlig tvang på tvers av den lokale folkeviljen, og vi er helt enig i hans argumentasjon om at Finnmark er en helt spesiell del av Norge. Med avstander som er for store til å kunne bli oversett. Med befolkningssammensetning og etniske spenningsfelt vi ikke finner andre steder i landet. Med et naboskap til Russland som har gjort og gjør fylket unikt i beredskaps- og forsvarssammenheng. Og ikke minst: Med en historie som rommer mer tvang, undertrykkelse, utnyttelse og overstyring enn noen annen del av kongeriket.
- Ja, Finnmark er annerledes, og vi har ingen problemer med å forstå den sinnet og det opprøret som nå brer seg. For finnmarkingene vet selvsagt veldig godt at Tromsø vil bli den store motoren i et sammenslått fylke, og de vet også at den langsiktige konsekvensen av det vil bli ei sentralisering som dagens Finnmark ikke vil komme godt ut av. Derfor har de kjempet den latterliggjorte kampen for å få beholde både den politiske og den administrative fylkesledelsen i Vadsø, i tillegg til det allerede vedtatte hovedsetet for fylkesmannsembetet. Og derfor sier de nei til en sammenslåingsavtale de vet ikke vil gagne fylket på sikt. Selvsagt gjør de det. Og de gjør rett.
- Men det vi nå ser, er ikke overraskende. Vi har hele veien advart mot konsekvensene av tvangsbruk i den sentralstyrte kommune- og regionreformen som nå skal virkeliggjøres, og fremdeles kan vi ikke med vår beste vilje se at Troms og Finnmark har noe å vinne på å bli omgjort til en grisgrendt gigantregion i den nordøstlige delen av landet. Derfor bør kommunalminister Mæland og hennes parti- og regjeringssjef Erna Solberg ta signalene fra Finnmark på alvor, og de bør i det minste åpne opp for ei folkeavstemning før de lar fallemmen åpne seg under vårt gedigne annerledesfylke lengst nord og øst i landet.
- Heia Finnmark! Vi vet at dere vet deres eget beste. Og vi er glad for at dere tar konsekvensen av det. Ved å si nei til en tvangsreform som flertallet av oss slett ikke vil ha.
Delta i debatten
Send inn din ytring på e-post til redaksjonen@nye-troms.no
