SPILT MELK: Man skal ikke gråte over spilt melk, heter det. Melkebonde Jan Magne Johansen forsikrer likevel at det ikke gir noen god følelse når melketanken må tømmes i møkkakjelleren. Foto: Maiken Kiil Kristiansen
SPILT MELK: Man skal ikke gråte over spilt melk, heter det. Melkebonde Jan Magne Johansen forsikrer likevel at det ikke gir noen god følelse når melketanken må tømmes i møkkakjelleren. Foto: Maiken Kiil Kristiansen

Helte tusen liter melk i møkkakjelleren

FURUDALEN: Jan Magne Johansen driver som melkebonde i Furudalen på tiende året. Mandag opplevde han første gang at melkebilen ikke kom seg fram for å hente melka.

Publisert Sist oppdatert

Bortimot tusen liter med melk dekket først gulvflisene omkring melketanken til Jan Magne Johansen, før de sakte, men sikkert forsvant ned i sluket til møkkakjelleren på mandag.

- Det er klart at det er ingen god følelse å gjøre dette her. Det er mye arbeid som ligger bak, og ikke minst både fôr og kraftfôr, sier Johansen.

Ingen melkebil

Søndag, 1. påskedag, fikk han beskjed om at melkebilen fra Tine ikke ble å komme for å hente melka som planlagt på mandag. Det går utover han, og tre eller fire andre bruk langs Furudalsveien, som alle denne uka må gråte over spilt melk.

- Det er skikkelig vemodig. Man har jo jobbet litt forgjeves. Ikke minst kuene, sier Johansen og samboeren Kamilla Solvang.

Han har aldri i løpet av sine ti år som melkebonde opplevd å måtte helle ut all melka i tanken, på grunn av at melkebilen ikke har kommet.

- Det er første gang jeg opplever at melka ikke blir henta, sier Johansen.

Dårlig vei

Og at ikke melkebilsjåføren ønsker å kjøre melkebilen helt fram til gården hans i Furudalen, det har Johansen full forståelse for.

- Alt dette er jo på grunn av at veien har blitt nedprioritert av fylket, sier Johansen.

Han forteller at veien blir dårlig, hullete, gjørmete og sporete hver eneste vår, men at det virker å være enda verre i år enn tidligere.

- Det ville kostet Tine mye om melkebilen ble stående fast og måtte berges, eller ødela noe på bilen, så at de ikke kommer, det forstår jeg. Det som er bittert er jo at veiene hele tiden blir nedprioritert. Her må fylket ta ansvar, for nå føles det som at man straffes fordi man er bosatt og næringsdrivende litt landlig til, sier han.

Risikosport

Melkebonden mener at det er en risikosport å kjøre på veien. Når ungene skal kjøres til barnehagen og samboeren skal kjøre på jobb, så kjører hun nå en omvei via Aursfjorden. Ei strekning som egentlig tar mye lenger tid å kjøre.

- Det går rett og slett ikke an å kjøre den korteste veien, fordi veien er for dårlig. Men den er dårlig begge veier. Man havner i et spor og møter en bil, da er det fort gjort ikke å greie og svinge unna, sier de.

Han mener fylket bør være ansvarlige for at veien er i en slik stand at den går an å kjøre på.

- På vinteren når det skal brøytes, så er det folk som står til ansvar for at veien skal kunne være mulig å komme fram på. Men hvor forsvinner dette ansvaret når snøen forsvinner? Hvor er da kravet om at det skal være farbar vei? Spør Johansen.

Nå håper han bare at melkebilen kommer fram om noen dager, når melketanken er full igjen.

- Det ser ikke veldig lyst ut på værmeldinga, men vi håper jo vi slipper å helle ut tusen liter til, sier Johansen.

Powered by Labrador CMS